UMULIG: Røed Ødegaard er nesten ikke til å kjenne igjen som den autoritet han ellers er så kjent for på dette området, skriver artikkelforfatteren. Her: Proxima B.
UMULIG: Røed Ødegaard er nesten ikke til å kjenne igjen som den autoritet han ellers er så kjent for på dette området, skriver artikkelforfatteren. Her: Proxima B.Vis mer

Debatt: Proxima B

Kan vi komme oss til planeten som skal redde menneskeheten?

Skal vi nå Proxima b på 12-13 år må hastigheten helt opp i 1/3 av lysets hastighet – en fart tilsvarende 2,5 ganger rundt jorda – på ett sekund.

Meninger

Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes har i Dagbladet 21. oktober et svært interessant innlegg om en ny planet, Proxima b, som er oppdaget utenfor vårt solsystem.

Biger Paulsen, fysiker og amatørastronom
Biger Paulsen, fysiker og amatørastronom Vis mer

Røed Ødegaard har gjennom lang tid gjort mye for folks forståelse av fenomener ute i det ytre rom, og gjort det lettere også for mannen i gata å få et rimelig innblikk i hva som foregår der ute i verdensrommet.

Det som skaffer hodebry med deres utlegninger er en antagelse om at planeten vil kunne bli en redning for menneskeheten om det skulle skje noe dramatisk her på kloden, og at det også skal være mulig å nå den på så mye kortere tid enn det strengt tatt er mulig.

Røed Ødegaard er nesten ikke til å kjenne igjen som den autoritet han ellers er så kjent for på dette området. Ingen bestrider at funnet i seg selv er en stor nyhet – en planet som bare befinner seg i en avstand på 4,2 lysår fra vårt solsystem.

Det kunne imidlertid vært ønskelig om det også kom noen opplysninger om en del andre utfordringer i forbindelse med en reise så langt ut i rommet.

Noen fakta: Lysets hastighet er det raskeste i universet, 300 000 km/s, tilsvarende 7,5 ganger rundt jorda på ett eneste sekund! Ingenting kan gå fortere enn dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens det tar lyset 4,2 år å nå frem til Proxima Centauri, vil det med dagens teknologi ta mer enn 100 000 år å tilbakelegge samme strekning.

Det som vekker mest oppsikt er at det «plutselig» skulle være mulig å knappe reisetiden helt ned til bare 12-13 år.

Med all mulig respekt, det er totalt urealistisk.

Et enkelt regnestykke viser at hastigheten med så kort reisetid må helt opp i 1/3 av lysets hastighet – en fart tilsvarende 2,5 ganger rundt jorda – på ett sekund.

Hva slags teknologi skulle gjøre dette mulig?

Og dette er «bare» et gjennomsnitt for hele reisen. Siden all bevegelse starter på null, må derfor hastigheten andre steder bli enda høyere, kanskje nærmere halve lyshastigheten (3,5 ganger/sek rundt jorden!) – for å ta igjen forsinkelse ved start og oppbrems.

Alt dette vil kreve uante energiressurser, blant annet for å holde en konstant akselerasjon som er nødvendig for å unngå bruk av tusenvis av år på turen – og like mye til oppbremsing for ikke å krasje på ny planet.

Det kunne ellers vært interessant å vite hvilken teknologi man ser for seg her, med så enorme energimengder som må til.

Og dette var bare reisen – som i seg selv representerer en lang rekke farer og utfordringer – som etter alt å dømme vil ta livet av passasjerene lenge før de har klart en liten brøkdel av turen.

Hva som så møter en på selve planeten er blant de fleste eksperter gjenstand for stor usikkerhet.

I ESOs pressemelding spør de om Proxima b kan være en ny jord. «Det korte svaret må bli nei. «Proxima b» og jorda er altfor forskjellige i mange henseender».

Og på en nyhetskonferanse uttaler dr. Anglada-Escudé: «Spørsmålet om det er vann eller atmosfære på planeten blir ren spekulasjon».