BLE 26 ÅR: Aaron Swartz tok sitt eget liv sist fredag. Helgenglorien er kanskje i overkant, men Stanford-professoren Lawrence Lessig mener påtalemyndighetens hardkjør mot unggutten, som var tiltalt for å ha lastet ned et stort antall akademiske artikler, kan ha vært en sterkt medvirkende årsak til tragedien. Foto: SCANPIX
BLE 26 ÅR: Aaron Swartz tok sitt eget liv sist fredag. Helgenglorien er kanskje i overkant, men Stanford-professoren Lawrence Lessig mener påtalemyndighetens hardkjør mot unggutten, som var tiltalt for å ha lastet ned et stort antall akademiske artikler, kan ha vært en sterkt medvirkende årsak til tragedien. Foto: SCANPIXVis mer

Kan vi lære noe av nettgeniet Aarons tragiske død?

Risikerte 35 år i fengsel. Ikke for å ha drept noen, men for å ha lastet ned millioner av akademiske artikler ulovlig.

Programmereren, gründeren, skribenten og nettaktivisten Aaron Swartz er død. Den tragiske nyheten kom bare uker før en rettsak som kunne gitt 26-åringen 35 år i fengsel og erstatningskrav på mange millioner.

Det er en tragedie som gir gjenklang - helt inn i den norske debatten om tiltak mot ulovlig fildeling.

SWARTZ-SAKEN aktualiserer spørsmål om proporsjonalitet i den juridiske og politiske kampen mot brudd på opphavsretten, men også om de paradoksale følgene av at nettets frihetskjempere tråkker over lovens grenser.

Swartz hadde ikke ranet en bank, eller drept noen. Han hadde ikke engang lagt den siste blockbusteren fra Hollywood ut på nett. Han var tiltalt for å ha lastet ned om lag fire millioner akademiske artikler fra databasen JSTOR, som han ville legge ut på nett. En voldsom mengde. Men det er ikke snakk om gradert materiale, eller materiale av stor kommersiell verdi. Det er snakk om vanlige forskningsartikler, de fleste skrevet for en liten gruppe spesielt interesserte.

For dette mente påtalemyndigheten han skulle bures inne i 35 år.

Men nå blir det ingen rettssak. Fredag hengte 26-åringen seg i leiligheten sin i Brooklyn. Både familie og venner har vært åpne om selvmordet.

Swartz skal ha vært en plaget ung mann , men venner og samarbeidspartnere som Stanford-professoren og opphavsrettsreformatoren Lawrence Lessig går langt i å antyde at den forestående rettsaken og myndighetens hardkjør mot den unge programmereren kan ha vært sterkt medvirkende til at han valgte å gå ut av tiden.

SWARTZ OMTALES som et slags geni, og som en uvanlig sympatisk, morsom og varm ung mann. Reaksjonene er sterke blant alle som kjente ham - og det var mange. Sir Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web, la i helga ut en melding der han blant annet skrev:

Hackers for right, we are one down,
we have lost one of our own.

Slik Berners-Lee og hans mange likesinnede bruker begrepet, er hacker en hedersbetegnelse på en dyktig programmerer, en som liker å utforske egenskaper ved programmerbare systemer og som setter pris på den intellektuelle utfordringen ved å bryte grenser. Det ligger også i kortene at en hacker et et ekte netthode, et av disse menneskene som elsker nettet og bruker mye av sin tid til å bidra til å videreutvikle det. 

SOM 14-ÅRING (!) var Swartz med på å lage den første versjonen av Real Simple Syndication eller RSS, et system som lar en nettleser hente nyheter eller annet materiale fra nettet fortløpende og automatisk. For mange av oss er RSS verktøyet vi bruker for å holde oss oppdatert på nyhetsstrømmen fra blogger og nettsteder vi følger.

Swartz bidro til det teknologiske rammeverket for Open Library, en kombinasjon av bokdatabase og nettbibliotek.

Han var også medansvarlig for arkitekturen til Creative Commons, som lar opphavsmenn knytte et sett lisenser til sine åndsverk for å regulerere hvordan disse kan deles på nettet.

Som 15-åring startet han internettselskapet Infogami, før han gjennom en sammenslåing ble deleier og partner i det sosiale nyhets- og underholdningsnettstedet Reddit.

REDDIT BLE SOLGT til mediehuset Condé Nast. Swartz ble av grunnleggerne av Demand Progress, som regnes som en viktig bidragsyter i den vellykkede kampen mot den kontroversielle lovforslaget Stop Online Piracy Act (SOPA).

Du kan lese mer om karriereren i den norske Wikipedia-artikkelen, eller mer utfyllende i den engelske

Vi snakker med andre ord om en ung mann som har bidratt sterkt til å gjøre nettet til et bedre sted. 

Men så gjorde Swartz noe han kanskje ikke burde gjort.

I 2009 lastet han ned og la ut på nett lover og rettsavgjørelser fra nettstedet PACER, noe som førte til at han ble etterforsket av amerikanske myndigheter, uten at det ble tatt ut tiltale.

I 2011 lastet han ned fem millioner akademiske artikler fra databasen JSTOR. Han gjorde dette gjennom datanettverket til Massachusetts Institute of Technology (MIT) og ble tiltalt av føderale myndigheter for brudd på datakriminalitetsloven Computer Fraud and Abuse Act.

Hackergruppa Anonymous brøt seg i helga inn på websidene til MIT, og la ut et budskap der rettsaken omtales som et justismord. Protesten rettes mot MIT ettersom det var det kjente undervisnings- og forskningsinstituttet som annmeldet Swartz. MIT gjennomfører nå en intern undersøkelse av sin rolle i saken.

Andre, som vennen og Stanford-jusprofessoren Lawrence Lessig, mener Swartz valgte feil metode i sin kamp for et åpnere nett. I sine følelsesladde minneord skiver Lessig at om Swartz gjorde det han var beskyldt for, var det galt. Om ikke juridisk, så moralsk.

Men påtalemyndighetens overreaksjon var skammelig og absurd, skriver Stanford-professoren:

Helt fra begynnelsen jobbet myndighetene så hardt de kunne for å karakterisere det Aaron gjorde på det mest ekstreme og absurde vis. «Eiendommen» Aaron hadde «stjålet», ble vi fortalt, var verdt «millioner av dollar» - noe som impliserte at hans mål må ha vært å tjene sin forbrytelse. Men alle som sier at det er penger i en bunke AKADEMISKE ARTIKLER er enten en idiot eller en løgner. Det var klart hva dette var, men vår regjering fortsatte å presse som om den hadde tatt 9/11-terrorister på fersk gjerning.

Lessig fortsetter, med adresse aktoratet:

Jeg skjønner meg på rett og galt. Men jeg skjønner meg også på proporsjonalitet. Og hvis du ikke skjønner begge, fortjener du ikke å ha makten til USAs regjering i ryggen. 

Alt tyder på at Swartz brøt loven. Men denne tragedien er et ekstremt eksempel på hva som kan skje når netteknologi og aktivisme frontkolliderer med et på mange måter utdatert opphavsrettsregime og myndigheter som håndterer kompliserte spørsmål uten nødvendig fleksibilitet og klokskap.

UTEN SAMMENLIKNING forøvrig: Her hjemme legger regjeringen om kort tid fram sine nye tiltak mot ulovlig fildeling. Det er blant annet ventet at man vil gå inn for endringer i åndsverkloven som gjør at nordmenn blir stengt ute fra fildelingsnettsteder som The Pirate Bay.

Dette har blant annet fått Teknologirådet og IKT-Norge til å advare mot det man karakteriserer som internettsensur. The Pirate Bay er én ting, men hva med et nettsted som YouTube, en udiskutabel kulturell berikelse? Skal norske brukere stenges ute fra verdens største videodelingstjeneste fordi noe av innholdet er publisert i strid med opphavsretten? De prinsipielle og praktiske avgrensningene er mildt sagt vanskelige.

Kritikerne peker også på at en lovendring som gjør det mulig for at myndighetene å pålegge nettleverandører å sperre brukernes adgang til visse nettsteder som forbindes med ulovlig fildeling, i teorien senere  kan brukes til å sperre adgang til andre nettsider man mener borgerne ikke bør ha adgang til.

Her er rettstaten ute på en farlig vei. Men fordi formålet er piratbekjempelse, kan det virke som om mer prinsipiell, langsiktig og liberal tenkning settes til side, slik den også ble i saken mot Swartz.

Paradokset er selvsagt at Aaron Swartz kjempet for et friere nett med metoder som kan gi myndighetene påskudd til  å innføre regler som gjør nettet mer ufritt.

MENTOR: Aaron Swartz, her 22 år gammel, sammen med Lawrence Lessig, jusprofessor ved Stanford og arkitekt bak den «digitale almenningen» Creative Commons. Foto: Wikimedia Commons
MENTOR: Aaron Swartz, her 22 år gammel, sammen med Lawrence Lessig, jusprofessor ved Stanford og arkitekt bak den «digitale almenningen» Creative Commons. Foto: Wikimedia Commons Vis mer