NRK-SUKSESS: «Unge lovende» har blitt en seersuksess for NRK, og har fått fire nominasjoner til Gullruten. Foto: NRK
NRK-SUKSESS: «Unge lovende» har blitt en seersuksess for NRK, og har fått fire nominasjoner til Gullruten. Foto: NRKVis mer

Kan vi legge bort ideen om at historier om jenter bare interesserer jenter?

«Skam» og «Unge lovende» baner vei.

Kommentar

Er det endelig tid for å legge bort ideen om at historier om jenter bare interesserer jenter?

Da «Gullruten»-nominasjonene kom i forrige uke, var to NRK-serier med flere fellestrekk svært synlige på listene.

«Skam» og «Unge lovende» er begge nominert til prisen for beste drama, sammen med «Dag» og «Kampen for tilværelsen». Begge seriene er dessuten nominert som beste nye programserie, mens «Skam» også kan få prisen for beste nyskapning, og «Unge lovende» har to nominasjoner for beste kvinnelige skuespiller.

Ingen av dem har noen nominasjoner i klassen for beste mannlige skuespiller, men så er det heller ikke så mange minneverdige mannsroller i disse seriene (sorry, Jakob Oftebro).

De er laget av, om, og — i tilfellet «Skam», i alle fall — for unge kvinner.

Mottakelsen de har fått er ikke hverdagskost for slike serier. Kritikerros over hele linja, i tillegg til at begge har hatt satt rekord i antall seere for norske dramaserier på nett, og nådd et langt større publikum enn både programskapere og statskanalen har turt å håpe på.

- Jeg tror jo kanskje at det er fordi vi har fylt et eller annet rom hvor det ikke eksisterte noe liknende, sa Siri Seljeseth, manusforfatter og hovedrolleinnehaver i «Unge lovende», til Dagbladet i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har jo eksistert mye lignende, om gutter og menn på jakt etter seg selv og hverandre. Ta bare filmene til Joachim Trier. Men norske sosialrealistiske fortellinger med jenter i alle hovedrollene er ikke helt hverdagskost. 

Særlig ikke fortellinger som appellerer til begge kjønn. Mens tv-serier og filmer med lav kvinneandel på rollelista blir sett på som helt vanlige tv-serier og filmer, blir tilsvarende historier med lav herreandel sett på som jenteserier og jentefilmer. Den samme tendensen finner vi innen litteraturen, for eksempel med den gjentakende debatten om mannlige leseres labre interesse for bøker av kvinnelige forfattere.

«Unge lovende» og «Skam» er feministiske serier, men de bør ikke være — og er ikke — bare forbeholdt jenter.

Det til tross for at «Skam»-skaper Julie Andem sier at hun har laget serien med en helt spesifikk gruppe unge, kvinnelige seere i tankene. I researchprosessen speed-datet og dybdeintervjuet hun norske tenåringsjenter, for å finne ut hvem de er og hva de vil ha.

«Unge lovende» har ti år eldre hovedpersoner, og zoomer mer ut enn «Skam» gjør. Foreldre, arbeidsgivere og andre bifigurer gis plass, i tillegg til den lille kretsen av hovedkarakterer. Det blir som et tidsbilde av velstands-Norge, slik det ser ut blant noenogtjueåringene på Grünerløkka. De som har klatret nesten til topps på behovspyramiden, men sliter med det siste stykket- å realisere seg selv - fordi egne forventninger er så tunge å dra på. Her er mye gjenkjennelseshumor for Oslofolk, særlig dem som beveger seg i kulturlivet.

I «Skam» er bildet mye tettere (også bokstavelig talt). Tenåringslivet foregår i en skjør boble. Samtaler om hooking og rulleplass kan virke eksotiske for mange, men de grunnleggende temaene i «Skam» er allmenngyldige og alt annet enn nye: Kjærlighet, vennskap, lojalitet og identitet.

Derfor er det «Skam» som treffer bredest av de to seriene. Kanskje har det helt spesifikke fokuset gitt personene, hendelsene og temaene en troverdighet som igjen fører til at det føles relevant for flere av oss?

Litt som med bøkene til Karl Ove Knausgård: Jo tettere på vi kommer, desto mer allmenne blir problemstillingene.

«Ekte» mennesker og naturlige dialoger hjelper også på — det er et stort pluss ved begge disse seriene. Og det er selvsagt viktigere her, enn i mindre karakterdrevne serier. Likevel er det lett å tenke at her må en del andre NRK-serieskapere ha en del å lære.

Derfor - et hot tips til dramasjef Ivar Køhn: Hvis det blir noen ny sesong av «Mammon», så send crewet på kurs hos Siri Seljeseth og Julie Andem først. Så vanker det kanskje enda litt flere Gullruten-nominasjoner neste gang.