REAGERER: Ida Elise Eide Einarsdóttir ønsker mindre snakk om størrelse. Foto: Privat.
REAGERER: Ida Elise Eide Einarsdóttir ønsker mindre snakk om størrelse. Foto: Privat.Vis mer

Kan vi slutte å snakke om størrelse?

- Vi snakker jo tross alt om helt vanlige jenter i størrelse 38-40, som er gjennomsnittsstørrelsen på norske kvinner. 

Meninger

Motebransjen er i endring. Det er det ingen tvil om. En av måtene det merkes på er den stadig mer utbredte bruken av utradisjonelle modeller både på catwalken, i motemagasiner og i reklamekampanjer. Modeller som utfordrer det klassiske kroppsidealet og skjønnhetsidealet i motebransjen, og som også er med på å viske ut kjønnsgrenser.

Jeg har tidligere referert til trenden som en slags flawsomeness - på godt norsk noe som er med på å redefinere skjønnhet som noe som kommer i alle størrelser, former, fasonger, hudfarger, kjønn og aldre.

Konsepter som Top Model Curves er en del av denne utviklingen, eller nettopp et resultat av den. Kroppsidealet er i endring, og vi kan ikke og vil ikke lenger slå oss til ro med at standarden i motebransjen er forbeholdt én type kropp. Og hvorfor skulle vi? Trenden i tiden er mangfold - også når det kommer til kropp.

Det er bare ett problem; Vi må slutte å snakke om størrelse!

Det inkluderer begrepet plus size. Det har Top Model skjønt. Derfor bruker de heller det langt mindre kontroversielle curves eller kurver. Spørsmålet er om man egentlig trenger et begrep i det hele tatt? Vi snakker jo tross alt om helt vanlige jenter i størrelse 38-40, som er gjennomsnittsstørrelsen på norske kvinner. Det bringer opp et annet spørsmål, nemlig om casting ikke er litt for snever?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Size zero var lenge idealet i motebransjen. Størrelse null. Det tilsvarer en norsk størrelse 32, som sjeldent eller aldri finnes i norske butikker. Flere land har nylig strammet grepet om motebransjen med innføringen av lover som regulerer bruken av modeller. Sist ut var selve motens høyborg, Frankrike, som i fjor forbød bruk av syltynne modeller med represalier som bøter og fengsel.

Et steg i riktig retning som hele motebransjen bør stiller seg bak, men det må skje uten å diskriminere tynne modeller. For såkalt body shaming går begge veier. Igjen er vi ved sakens kjerne; Vi må slutte å snakke om størrelse!

Det positive med begreper som plus size er at flere unge jenter vil kunne kjenne seg igjen i en bransje som tidligere kanskje var uoppnåelig.

Problemet er at når vi snakker om størrelse som plus size så antyder vi at det ikke er normalt.

Amerikanske Tess Holliday er kanskje en av de mest kjente såkalte plus size-modellene - et begrep som forfølger henne overalt. For det handler som oftest ikke om personen Tess Holliday, men utelukkende om størrelsen hennes. Heller ikke den amerikanske komikeren

Amy Schumer er fan av begrepet. Hun likte i alle fall svært dårlig å bli nevnt som en av «kvinnene vi inspireres av» på forsiden av magasinet Glamours plus size-fokuserte spesialutgave. «Vil unge jenter se kroppen min og tenke at det er plus size?», spør hun på Twitter. Betimelig. Og ja, det vil de mest sannsynlig.

Derfor; Kan vi ikke vær så snill slutte å snakke om størrelse, og være enige om at den eneste gangen vi gjør det er for å si at kvinner kommer i alle størrelser.



Ida Elise Eide Einarsdóttir
Moteekspert og redaktør for VIXEN Magazine

Lik Dagbladet Meninger på Facebook