SUNT: Time Magazine viet sin utgave 23. juni i år til fett og helse. Forsiden viser smør, og overskriften er: «Eat butter. Scientists labeled fat the enemy. Why they were wrong.» Foto: Dagbladet / Mette Møller
SUNT: Time Magazine viet sin utgave 23. juni i år til fett og helse. Forsiden viser smør, og overskriften er: «Eat butter. Scientists labeled fat the enemy. Why they were wrong.» Foto: Dagbladet / Mette MøllerVis mer

Kan vi stole på myndighetene?

Helsemyndighetene burde fortalt oss at de tok feil da de anbefalte oss margariner istedenfor smør.

Debattinnlegg

Våre myndigheter utarbeider råd for hva vi bør spise, og hva vi ikke bør spise. Hver gang vi får servert nye råd blir vi fortalt at rådene er forskningsbasert, og vi får inntrykk av at rådene formelig er hugget i stein. Men hvordan er det egentlig med de rådene vi har fått servert i omtrent femti år?

Med en voldsom økning i forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdom etter 2. verdenskrig kom et sterkt behov for å finne en forklaring og iverksette tiltak. Fett ble ansett som årsaken, vi spiste angivelig for mye fett. Kampanjer og tiltak ble derfor iverksatt for å redusere energiprosenten (E%) fra 40 prosent til under 30 prosent. Og disse rådene har vi fått servert helt frem til slutten av 2013. Men allerede før det hadde et ekspertpanel nedsatt av Helsedirektoratets ernæringsråd slått fast at det ikke var noen sammenheng mellom inntak av total mengde fett og hjerte- og karsykdom.

Da Helsedirektoratet i mars i år utga «Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet» het det at «Kostens totale fettinnhold anbefales å utgjøre mellom 25 og 40 E%.» Den eneste begrunnelsen som gis for den øvre grensen på 40 E% er at det er summen av de maksimale anbefalinger for mettet, enumettet og flerumettet fett. Derimot er det klare advarsler mot å redusere innholdet av fett til under 25 E%. I anbefalingen heter det: «Det frarådes at fettinntaket begrenses til under 25 E% fordi et kosthold med meget lavt fettinnhold kan redusere nivået av HDL-kolesterol, øke triglyseridnivået og forverre glukosetoleransen hos dem som er følsomme for dette.» Hva betyr egentlig det? Å forverre glukosetoleransen betyr prediabetes eller diabetes type 2, og høyt triglyseridnivå og lavt nivå av HDL-kolesterol er forbundet med metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er tett knyttet til fedme, høyt blodtrykk og diabetes, og det er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Egentlig skriver Helsedirektoratet at dersom inntaket av fett er lavere enn 25 E%, øker risikoen for fedme, høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsykdom. Hva skal vi tro, alle vi som byttet ut de fete meieriproduktene med magre, skar av fettet på svinekoteletten, kastet skinnet på kyllingen og for øvrig valgte bare lettprodukter? Er vi blitt lurt? Var det ingen tung vitenskap bak rådene? Var det bare synsing av personer med akademiske titler?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og hva med å spise egg og reker som inneholder mye kolesterol? Det ble vi jo også advart mot - spis maksimalt ett egg i uken! Et høyt inntak av kolesterol skulle angivelig gi oss et høyt kolesterolnivå i blodet og føre til hjerte- og karsykdom. Men hva skriver de statlig oppnevnte eksperter i 2011? De skriver: «Egg er en hovedkilde for kolesterol i kostholdet, og effekten av kolesterolinntak med hensyn til hjerte- og karsykdommer er derfor vurdert. WHO 2003 konkluderte at inntak av kolesterol i kostholdet sannsynligvis øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Denne konklusjonen var basert på intermediære endepunkter (LDL-kolesterol). Da denne assosiasjonen ikke støttes av studier som inkluderer kliniske endepunkter, er det ikke lagt vekt på denne konklusjonen ved utarbeidelse av kostråd.» For å si det på en enklere måte: Det er ingen sammenheng mellom inntak av kolesterol og hjerte- og karsykdom, og dette støttes også av senere samleanalyser.

Etter hvert var det ikke bare den totale mengden fett som var for høy - vi spiste særlig for mye mettet fett. Særlig melkefettet måtte reduseres. Våre myndigheter har vist stor tilfredshet med hvor vellykket deres kampanjer har vært for å redusere både total mengde fett og mettet fett, og de påstår at dette i vesentlig grad er årsaken til reduksjonen av hjerte- og kardødeligheten i løpet av 1990-årene. Inntaket av mettet fett utgjorde 16 E% i 1975 og var tidlig på 1990-tallet nede på 14 E%. Deretter har inntaket vært stabilt på 15 E%.

Mens mettet fett har vært nærmest uendret har inntaket av industrielt transfett blitt kraftig redusert. I 1950- og 1960-årene sto transfett i gjennomsnitt for mer enn fem prosent av energiinntaket. Etter at det kom mistanker om at transfett var en viktig årsak til hjerte- og karsykdom valgte margarinindustrien å fase ut transfettet av margarinen i løpet av 1990-årene. Transfett hadde utgjort 30 % av de faste margarinene og 20 % av de myke, plantebaserte, margarinene. Transfett blir nå beregnet til å utgjøre i gjennomsnitt 0,6 E% av vårt samlede energiforbruk. En samleanalyse utført regi av WHO og publisert i 2009 viste at når transfett utgjorde 2 E% økte risikoen for hjerte- og karsykdom med 23 %. Danmark innførte allerede i 2004 klare begrensninger i mengde transfett i matvarer. Først i år fulgte Norge Danmarks eksempel.

I sin iver etter å redusere på mettet fett anbefalte våre myndigheter oss bytte ut smør med plantemargariner. I realiteten anbefalte de oss å bytte ut mettet fett med transfett - noe som sannsynligvis bidro til økt forekomst av hjerte- og karsykdom. Professor Dag S. Thelle gikk i Aftenposten 7. april i år langt i gi det høye norske forbruket av transfett ansvaret for epidemien av hjerte- og karsykdom etter 2. verdenskrig.

Når vi ser at de helt sentrale kostrådene har vært feil, blir spørsmålet om de rådene Helsedirektoratet gir oss i dag er holdbare? Et av de mest sentrale rådene har vært å bytte ut mettet fett med flerumettet fett. Den ene samleanalysen etter den andre kommer til at det ikke er holdepunkter for at et høyt inntak av mettet fett er knyttet til hjerte- og karsykdom. I tillegg er det det kommet samleanalyser som gir mistanke om at et høyt inntak av flerumettet omega-6 fett kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Time Magazine viet sin utgave 23. juni i år til fett og helse. Forsiden viser smør, og overskriften er: «Eat butter. Scientists labeled fat the enemy. Why they were wrong.»

Kanskje det er på tide at våre helsemyndigheter forteller oss at de i 50 år har gitt oss feil råd?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook