DEBATT

Kan vi stole på myndighetene?

Helsemyndighetene burde fortalt oss at de tok feil da de anbefalte oss margariner istedenfor smør.

SUNT: Time Magazine viet sin utgave 23. juni i år til fett og helse. Forsiden viser smør, og overskriften er: «Eat butter. Scientists labeled fat the enemy. Why they were wrong.» Foto: Dagbladet / Mette Møller
SUNT: Time Magazine viet sin utgave 23. juni i år til fett og helse. Forsiden viser smør, og overskriften er: «Eat butter. Scientists labeled fat the enemy. Why they were wrong.» Foto: Dagbladet / Mette Møller Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Våre myndigheter utarbeider råd for hva vi bør spise, og hva vi ikke bør spise. Hver gang vi får servert nye råd blir vi fortalt at rådene er forskningsbasert, og vi får inntrykk av at rådene formelig er hugget i stein. Men hvordan er det egentlig med de rådene vi har fått servert i omtrent femti år?

Med en voldsom økning i forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdom etter 2. verdenskrig kom et sterkt behov for å finne en forklaring og iverksette tiltak. Fett ble ansett som årsaken, vi spiste angivelig for mye fett. Kampanjer og tiltak ble derfor iverksatt for å redusere energiprosenten (E%) fra 40 prosent til under 30 prosent. Og disse rådene har vi fått servert helt frem til slutten av 2013. Men allerede før det hadde et ekspertpanel nedsatt av Helsedirektoratets ernæringsråd slått fast at det ikke var noen sammenheng mellom inntak av total mengde fett og hjerte- og karsykdom.

Da Helsedirektoratet i mars i år utga «Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet» het det at «Kostens totale fettinnhold anbefales å utgjøre mellom 25 og 40 E%.» Den eneste begrunnelsen som gis for den øvre grensen på 40 E% er at det er summen av de maksimale anbefalinger for mettet, enumettet og flerumettet fett. Derimot er det klare advarsler mot å redusere innholdet av fett til under 25 E%. I anbefalingen heter det: «Det frarådes at fettinntaket begrenses til under 25 E% fordi et kosthold med meget lavt fettinnhold kan redusere nivået av HDL-kolesterol, øke triglyseridnivået og forverre glukosetoleransen hos dem som er følsomme for dette.» Hva betyr egentlig det? Å forverre glukosetoleransen betyr prediabetes eller diabetes type 2, og høyt triglyseridnivå og lavt nivå av HDL-kolesterol er forbundet med metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er tett knyttet til fedme, høyt blodtrykk og diabetes, og det er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Egentlig skriver Helsedirektoratet at dersom inntaket av fett er lavere enn 25 E%, øker risikoen for fedme, høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsykdom. Hva skal vi tro, alle vi som byttet ut de fete meieriproduktene med magre, skar av fettet på svinekoteletten, kastet skinnet på kyllingen og for øvrig valgte bare lettprodukter? Er vi blitt lurt? Var det ingen tung vitenskap bak rådene? Var det bare synsing av personer med akademiske titler?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer