Kan vi stole på Repace?

DET FØLGENDE

er mitt eget og ikke instituttets syn.

Amerikanske James Repace har et langt innlegg i Dagbladet 16. april om farene ved passiv røyking. Repace er en høyt kompetent forsker på området. Men han er også mannen som professorene Erik Dybing og Tore Sanner refererte til og stolte på da de i utredningen forut for røykeloven hevdet at selv små mengder passiv røyking er dokumentert å være farlig.

Det var Repace's feilaktige referanser jeg i høst satte fingeren på i en artikkel i legeforeningens tidsskrift og i British Medical Journal's nettutgave. Repace svarte straks - på noe annet. Dybing og Sanner brukte fire måneder på å svare - på noe annet. Hvordan kan man stole på mennesker som later som ingenting når de gripes i alvorlige feil?

Problemet med disse menneskene er ikke mangel på kompetanse, men mangel på distanse. Tore Sanner leder organisasjonen «Tobakksfritt», som hadde programfestet å arbeide for totalforbud mot røyking på serveringssteder allerede før Sanner ble bedt om å gjøre en kunnskapsoppsummering om passiv røyking sammen med sin meningsfelle Dybing. I hvilken grad kan vi tro at Sanner var interessert i evidens som ikke støttet hans sak?

Repace kan man lese en liten historie om i boka mi «Kruttrøyk og fredspipe. Epistler fra røykekrigens innside.» Han er astmatiker fra barnsben av og var sterkt plaget av farens røyking. Faren døde av lungekreft da han var 59. Jeg har dette fra Richard Klugers bok «Ashes to Ashes» (New York 1996).

Repace tjener opptil 2000 kroner timen på å hjelpe folk internasjonalt i antirøykearbeid på alle plan, se www.repace.com. Jeg forstår meget godt Repace's engasjement, og han har mye å bidra med faglig. Men man kan ikke forvente at han skriver balansert, og man slutter helt å forvente det når han påviselig lar være å ta ansvar for feil han har gjort.

Det er i strid med god forskningsskikk og -etikk når Dybing, Sanner og Repace gang på gang lar være å gjøre lesere og lyttere oppmerksom på sine personlige ståsteder og interesser.

I MORGEN,

Tirsdag 20. april står Repace på talerstolen som internasjonal autoritet på Sosial- og helsedirektoratets store mobiliseringskonferanse for røykeloven. Han får stå der i fred.

Direktoratet turer fram som om ingenting har hendt det siste halvannet året og som om vanlige redelighetskrav ikke gjelder på området røyking.

Slik er det når fag blir politikk og politikk blir religion. Bare menigheten kan glede seg.