HØRER HAN PÅ? Den russiske presidenten Vladimir Putin hvisker noe i øret til Donald Trump fra et tidligere møte i Vietnam. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
HØRER HAN PÅ? Den russiske presidenten Vladimir Putin hvisker noe i øret til Donald Trump fra et tidligere møte i Vietnam. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Trump til Europa

Kan vi stole på Trump?

En av sju nordmenn mener USAs president er en fare for verdensfreden. Trump er altså ikke til å stole på. Bortsett fra for dem han ga sine valgkampløfter til.

Kommentar

Neste uke kommer USAs president Donald Trump til Europa. Hans første stopp er NATO-toppmøtet i Brussel, der han vil møte stats- og regjeringssjefer fra NATO-land som ikke er blitt så mye klokere enn sist de så ham i Brussel. Også for et år siden var det største dramaet om hvorvidt USAs allierte kunne stole på Trump som garantist i en sikkerhetspolitisk spent situasjon.

Etter at allierte hadde halt og dratt i USAs 45. president, fikk de til slutt en erklæring om at også Trump var - om enn ganske tydelig motvillig - forpliktet av alliansens paragraf fem, som garanterer militær støtte til et land som er under angrep. Et år etter er spørsmålet fortsatt like aktuelt. Grunnen er åpenbar: Fordi det er egentlig veldig få - hvis noen - som egentlig stoler på Donald Trump.

Før sin Europa-turne neste uke er Trump igjen ute med å spre usikkerhet. For Trump skal ikke bare til NATO-toppmøtet i Brussel. 16. juni møter han også den russiske presidenten Vladimir Putin i Helsingfors. Og i en samtale med journalister om bord på presidentflyet Air Force 1 sist helg svarte Trump sånn på spørsmålet om han ville være villig til å akseptere Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina, våren 2014.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- We're going to have to see.

Altså; det får vi snart se.

Slentrende og omtrentlig - på Trumps vis - kom et svar som inviterer til spekulasjoner. Et svar som skaper usikkerhet i stedet for sikkerhet. For igjen erstatter Trump sikkerhetspolitikk med usikkerhetspolitikk.

Trump og Putin har møttes ansikt til ansikt to ganger tidligere, men det har vært under toppmøter med mange flere til stede, der de to har stukket seg unna en time eller to. Denne gangen møtes bare de to, og temaet er ifølge Trump å prøve og reversere den nedadgående spiralen forholdet mellom USA og Russland har vært i også i Trumps regjeringstid.

I et slikt perspektiv vil en amerikansk anerkjennelse av den russiske annekteringen av Krim-halvøya for fire år siden være en ren gavepakke til Putin. Hvis det skulle skje så ville det være et brudd på den vestlige enigheten rundt, og fordømmelsen av, Russlands og Putins politikk i Ukraina. Nå vet man aldri om man kan ta den amerikanske presidenten på alvor. Trump sådde en tilsvarende usikkerhet rundt amerikansk støtte til klimaavtalen i Paris, som han til slutt trakk USA ut av. Og han drev det samme spillet rundt atomavtalen med Iran, til han i vår også trakk USA fra den.

Og akkurat som med klimaavtalen i Paris, atomavtalen med Iran, handelsavtalene som Trump har brutt - og forsåvidt toppmøtet med Nord-Koreas Kim Jong-un - har vi sett det samme spillet overfor offentligheten. Først en antydning av tvil, så fram og tilbake, og så konklusjonen. Nemlig at Trump egentlig - og alltid - bare gjennomfører et valgkampløfte i en opphetet valgkamp, der Trump ganske systematisk gikk til angrep på alle vedtatte politiske «sannheter».

Når det det gjelder klima, Iran, og handel, var Trump klar i sine valgløfter om å være kontrær, om å gjøre det motsatte. Når det gjaldt Kim Jong-un sa Trump at han gjerne ville spise en hamburger med Kim. Og når det gjaldt Krim antydet Trump at han ikke ville utelukke å anerkjenne den russiske annekteringen.

Nå gjør han det igjen. Om det blir en realitet også når det gjelder Krim gjenstår å se. Men hvis det skulle skje så følger det et trumpsk mønster, der han først sår tvil om en posisjon, og så bestemmer seg for å være kontrær, og erte på seg all politisk korrekthet. Det er Trumps Modus Operandi. Og hvis det skulle skje også når det gjelder Krim, så vil det skje bare dager etter et NATO-toppmøte. Det kan i så fall være en fordel for Trump. For ellers vil et samlet NATO der og da være vitne til at Trump ikke er til å stole på. Bortsett fra for dem som var hans kjernevelgere i 2016.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook