FIKK KRITIKK: Solveig Horne og norske myndigheter fikk sterk kritikk av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i Genève på tirsdag. Foto: NTB scanpix
FIKK KRITIKK: Solveig Horne og norske myndigheter fikk sterk kritikk av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i Genève på tirsdag. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kan vi tilgi de som velger å se den andre veien?

Rasisme og diskriminering må ses som et strukturelt problem, det påvirker hele samfunnet og alle som lever i det.

Meninger

Norske myndigheter fikk tirsdag sterk kritikk fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen uttrykker bekymring for den økende rasismen i Norge.

Et av punktene FN-komiteen savner bedre svar fra Norske myndigheter om er diskriminering av minoriteter i arbeidslivet. Rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker: etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv» (2012) viser at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med 25 prosent dersom søkeren har et utenlandskklingende navn. Tallene viser at vi som samfunn har kommet altfor kort når det gjelder å bekjempe diskriminering, og at fordommer lever i beste velgående i vår fellesskap.

Når rasisme påvirker ansettelsesprosesser taper alle på det. Barrierer for likeverdig tilgang til arbeid er alvorlig og krever en offensiv og treffsikker likestillingspolitikk. Vi må slutte å diskutere hvorvidt personer med minoritetsbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser eller ikke. Det skjer. Amir kommer ikke til intervju fordi han har feil navn, selv om han har den samme kompetansen som Ola. Det er på tide å diskutere hva som kan gjøres.

FN kritiserte regjeringen for ikke å ville snakke om rasisme. At arbeidsgivere baserer sin utvelgelse av kandidater på fordommer knyttet til navn er diskriminering basert på rasisme. Rasisme og diskriminering må ses som et strukturelt problem, det påvirker hele samfunnet og alle som lever i det. Forestillingen om at rasisme i Norge er et lite problem som handler om uskyldige fordommer og høyreekstremister er et farlig syn. Vi kan rett og slett ikke tillate oss lenger, med vitende vilje, å overse den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den politikken som føres nå plasserer ikke ansvaret for diskrimineringen der den hører hjemme. Det er det arbeidsgivere automatisk tenker når de leser ditt navn som er den virkelige barrieren. Vi kan kanskje tilgi arbeidsgivere som ubevisst diskriminerer, men kan vi tilgi de som har makt til å gjøre noe med arbeidslivsdiskrimineringen men som likevel velger å se den andre veien?

I 2008 vedtok Oslo bystyre å kjøre et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i Oslo kommune. Prosjektet førte til at antallet søkere med minoritetsbakgrunn som fikk innkalling til intervju ble doblet. Oslo kommune valgte pussig nok å ikke videreføre prosjektet. Prosjektet ble avsluttet med begrunnelser om at bystyret vær mer opptatt av å komme med andre tiltak som kan redusere diskriminering i norsk arbeidsliv, framfor å innføre anonyme søknadsprosesser på permanent basis. Vi venter fortsatt på virkningen av disse «andre tiltak».

Diskriminering i ansettelsesprosesser hindrer personer med minoritetsbakgrunn fra å komme inn i arbeidslivet. I det norske samfunnet er arbeid en av de viktigste kildene til identitet og selvrespekt. Vi kan aldri lykkes med integrering ved mindre bekjemper dette problemet. For å få bukt med diskriminering i arbeidslivet kreves det omfattende politiske tiltak. Diskriminering kan forebygges og det kan også bekjempes. Både anonymiserte jobbsøknader til utvelgelse av kandidater og fordomsfrie intervjuer for arbeidsgivere er tiltak som kan gi gode resultater. Alle som søker jobb fortjener å bli vurdert ut fra kvalifikasjoner, ikke navn. Vi vet nok om arbeidslivsdiskrimineringen til å sette i gang tiltak. Det er på tide å gjøre noe med det!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook