Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Holberg-prisen:

Kan vi være fri uten å ødelegge for oss selv?

Det er en gåte årets vinner av Holberg-prisen, Harvard-professor Cass Sunstein, har forsøkt å plukke opp.

Kommentar

BERGEN (Dagbladet): Det er ikke hver dag forskere får glødende introduksjoner av fordums verdensledere. Men da jurist, Harvard-professor og Holberg-prisvinner Cass Sunstein i går inntok podiet i aulaen i Universitetet i Bergen, for å holde sin Holberg-forelesning, ble han introdusert av Barack Obama, i en snutt innspilt for anledningen. De to har jobbet sammen på universitetet i Chicago, da begge var akademikere, og i Obamas hvite hus, der Sunstein var sjef for kontoret for informasjon og regulering.

Det er i alle fall ikke hver dag forskere, etter å ha blitt introdusert av verdensledere, snakker med begeistring om noe så lite som en dult. Men Sunsteins dult er ikke hvilken som helst dult. Både i Bergen, i boken «Nudge» fra 2008 og ved andre anledninger har han snakket om dulten som noe som kan bøte på dette evinnelige problemet med personlig frihet, nemlig at folk har det med å bruke friheten sin til å gjøre valg som skader dem i det lange løp, og som gjør at de ikke oppnår det de ønsker å oppnå.

Som forsker og som politisk operatør har Sunstein ønsket å løse denne floken: Å ivareta personlig handlefrihet og samtidig sørge for at folk ikke går seg vill i forsøket på å legge opp sine egne liv. I Bergen pekte han på at friheten har i seg et navigasjonsproblem. Vi vet kanskje hvor vi vil, men vi vet ikke alltid hvordan vi skal komme oss dit. Og navigasjonsutstyret er ujevnt fordelt: En som er født inn i ressurssterke omgivelser, trenger for det meste kun å holde stø kurs for at det skal gå bra, mens en fattig person som holder stø kurs, vil forbli på et uheldig spor. Den som mener fattige bør ta større ansvar for livet sitt, glemmer at det krever større anstrengelse av dem enn av andre. I tillegg kommer det velkjente problemet med selvkontroll; at vi har en lei tendens til å prioritere øyeblikkets gleder fremfor å bygge et grunnlag for gevinst om ti år. Sunstein hevder at selv om dette er forskjellige problemer, kan samfunnet tilby samme botemiddel, nemlig å legge bedre til rette for at folk gjør valg som faller bedre ut for dem selv i det lange løp — uten å overstyre enkeltmenneskets rett til å velge destinasjon. Hverdagseksempler på dultende hjelpemidler er nettbanken som gjør automatiske trekk til boliglånet og GPS’en som foreslår at du svinger til venstre om hundre meter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årets vinner av Holbergprisen mener at de som har en liberal politisk grunnholdning har lagt for liten vekt på navigasjonsproblemet, og ønsker å korrigere John Stuart Mill, liberalismens far. Mill hevdet at enkeltmennesket har en tilgang til sine egne ønsker og ambisjoner som ingen utenforstående har, og derfor må stå så fritt som mulig til å legge opp livet sitt. Sunstein er opptatt av at alle valg gjøres innenfor et rammeverk som den enkelte ikke alltid har oversikt over, og at det å endre rammeverket, kan gjøre at personlige valg gjøres på et bedre grunnlag. Det er et sympatisk filosofi som forener et frihetsorientert sinnelag med en omsorg for dem som går på hodet ned i frihetens fallgruver.

I sin forelesning snakket Sunstein om det å gjøre gode valg i ens eget liv, som i valg av type forsikring og livsstil. Men kollegaene han hadde invitert til å holde innlegg, snakket om de storpolitiske sidene av samme sak, som også prisvinneren har vært opptatt av i mange år. For det lå uuttalt og uhellssvangert dirrende under hele arrangementet at de som har vært opptatt av å vokte den personlige friheten, kan få følelsen av å være på defensiven om dagen.

Det synes å være så mange eksempler på at friheten brukes til å velge vekk systemet som garanterer for den. Samantha Power, Obamas tildligere FN-ambassadør som også er gift med Sunstein, snakket om følelsen av at demokratiet ikke har levert likhet for borgerne, og at Kina utfordrer ideen om at man ikke kan ha økonomisk vekst uten også å ha en demokratisk styreform. Det liberale demokratiet er basert på en tro på at en fri og faktabasert debatt ville føre til opplyste borgere som kunne ta veloverveide valg om hva de skulle stemme på; de siste årene har sett det motsatte, fragmentering, følelsesstyre, og svermeri for det autoritære. Obama var kanskje på veggen i Bergen, men det var ingen som ikke hadde Trump i bakhodet, og iblant i en mumlet bisetning.

Likevel var vanskelig å gå ut av salen uten en følelse av varsom optimisme. Det ble pekt på at autoritære systemer ofte støter på problemer når det ikke er noen å stille til rette for det som går galt. Sunstein selv ville gjerne til livs ideen om at det er verdier som fører til polariseringer; han mente det er uenighet om fakta, ikke verdier, som splitter oss. Det er et syn som er mindre motløst, for selv om upopulære fakta mistenkeliggjøres og relativiseres, er kjensgjerninger fremdeles noe det er mulig å etablere. I alle fall er det ingen tvil om at årets Holbergpris gikk til én som ikke nøyer seg med å sitte og se på famlingen i verden, men tenker nøye gjennom hvordan man kan konstruere gode kompass. Denslags trengs.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook