Kan virkelig Jake Gyllenhaal reise i tid?

Ikke helt utenkelig, skal vi tro «Source Code»-stjernen.

Fra det øyeblikket Jake Gyllenhaal slår opp øynene for første gang i «Source Code», og ikke aner hvorfor han er på et tog og hvem i huleste hun pene jenta som åpenbart kjenner ham er, og til de begge dør i en heftig bombeeksplosjon, går det nøyaktig åtte minutter.

Det kunne vært en intensiv og ganske interessant kortfilm, hadde det bare ikke vært for at Jake Gyllenhaal like etter den dødelige eksplosjonen nok en gang slår opp øynene. I samme sete. I samme kropp. Sittende rett overfor samme pene jente (spilt av Michelle Monaghan), som om ingenting hadde skjedd.

Som du kanskje skjønner, er «Source Code» en noe mer intensiv variant av det klassiske tidsparadokset Bill Murrey gjentatte ganger våkner til i «Groundhog Day».

Kombinerer elementer Det hele er regissert av britiske Duncan Jones, som ikke bare er sønnen til David Bowie, men også mannen som ga oss den moderne kultklassikeren «Moon». En film som Jake Gyllenhaal ble så fascinert av, at han selv var med på å håndplukke Jones til regissørrollen etter å ha lest manuset.

- Jeg fikk manuset, og synes det var utrolig. Vi måtte bare finne den rette personen til å regissere den. Med en film som dette har man ofte en tendens til å skyve én filmsjanger foran andre, slik at det bare blir en thriller, bare en sci-fi eller bare en dramafilm. Da jeg møtte Duncan, og hadde sett «Moon», skjønte jeg at han kunne klare å kombinere alle elementene, forteller Gyllenhaal til en morgentrøtt forsamling i Austin, Texas, dagen etter verdenspremieren på SXSW-festivalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvelden før fikk ikke bare Gyllenhaal og resten av filmteamet trampeklapp på premieren, han klarte også å gjøre sladderpressen til lags ved å filleriste en publikummer som snikfotograferte hans edlere deler på toalettet på kinoen.

Det er imidlertid glemt når Gyllenhaal, Monaghan og Jones entrer det overraskende lite fylte konferanserommet sammen med skuespillerkollega Vera Farmiga («The Departed», «Up in the Air») og manusforfatter Ben Ripley.

Inspirert av andre I likhet med handlingen i filmen, som vi ikke skal røpe for mye av her, dreier samtalen mellom filmskaperne seg svært lite om tekniske detaljer. Gyllenhaal og Jones er regelrett fnisete når det understrekes at det var samspillet mellom karakterene som var det viktigste i filmen. Det betyr ikke at manusforfatteren ikke hadde gjort sin research.

- Jeg visste litt om teoretisk fysikk, i form av at tidsreiser ikke er mulig, mens det kan være mulig med parallelle virkeligheter. Og det fascinerte meg. Mange av de tidlige skissene hadde langt mer tekniske forklaringer på det som skjedde. Men vi fant ut at ved å strippe vekk det aller meste, ble det mer troverdig, forteller Ripley, som på spørsmål om inspirasjonskilder ærlig ramser opp andre filmer:

- Det var en vond prosess for meg å skrive manuset. Jeg tenkte på filmer som «Rashômon», «Groundhog Day» og «Sliding Doors», men fant til slutt veien til toget, og til terroristplottet. Jeg vet ikke helt, jeg skulle ønske jeg kunne ta en pille og gjøre det hele på nytt - jeg tror utgangspunktet var å lage en ikke-lineær fortelling på lik linje med «Rashômon» («Demonenes port» fra 1950, et Oscar-nominert mysterium av Akira Kurosawa, red. adm.).

Tidsreisende Tidsmanipulasjon er ikke noe fremmed tema for Jake Gyllenhaal. Hans første storfilm, «Donnie Darko», bød på en morbid kaninfigur som vridde på tid og rom. I «Prince of Persia» kunne Jake stoppe tiden med magisk sand. Og i «Source Code» får vi altså gjenoppleve de samme åtte minuttene gang etter gang.

- Det er helt klart paralleller mellom filmene. Hjernen min virker ikke på en helt lineær måte, noe som kanskje gjør det lettere for meg å involvere meg i rollene.

Det følgende publikumsspørsmålet er strengt tatt uunngåelig:

- Forutser du framtidige tidsmanipuleringsprosjekter? Og kan du faktisk reise i tid?

- Ja, jeg vet faktisk hvordan man reiser i tid, det er en av de store fordelene ved jobben min. DeLoreanen står utenfor, og alle som får plass i baksetet er hjertelig velkomne til å bli med dit dere vil.