ANGLOFILE ENGELSKMENN: Saint Etienne – bestående av Bob Stanley (t.v.), Pete Wiggs og Sarah Cracknell – er besatt av mytologien om England. Det blir det bra musikk av, skriver vår anmelder. Foto: Promo.
ANGLOFILE ENGELSKMENN: Saint Etienne – bestående av Bob Stanley (t.v.), Pete Wiggs og Sarah Cracknell – er besatt av mytologien om England. Det blir det bra musikk av, skriver vår anmelder. Foto: Promo.Vis mer

Anmeldelse: Saint Etienne - «Home Counties»

Kan vise seg å være deres beste album på denne siden av tusenårsskiftet

Rustikk anglofili.

ALBUM: At «Home Counties» består av 16 låter om Sør-England – for å sitere det nostalgiske albumomslaget – burde ikke overraske noen.

Home Counties

Saint Etienne

5 1 6
Plateselskap:

Heavenly Recordings

«På sitt beste viser Saint Etienne oss at den virkelig gode melodien er en tidløs størrelse: den gjør spørsmål om sjanger totalt uinteressante.»
Se alle anmeldelser

Mytologien om Det Engelske uler nemlig som en sirene gjennom katalogen til Saint Etienne, popbandet som gjerne gir de mest beleste musikknerdene munndiaré.

Det tar ikke bare form i det rent konseptuelle – «Tales from Turnpike House» (2005) handler om en spesifikk boligblokk i London – eller de erkebritiske lydkollasjene som stadig dukker opp mellom låtene, kanskje særlig på kultklassikerne «Foxbase Alpha» (1992) og «So Tough» (1993).

Også selve musikken forsøker å gi et tverrsnitt av engelsk kulturhistorie. På deres mest ekstreme – «Tiger Bay» (1994) – forenes folk med house, det tradisjonelle med det postmoderne.

Det sier seg selv at slik aural alkymi ikke alltid er like vellykket. Men på sitt beste viser Saint Etienne oss at den virkelig gode melodien er en tidløs størrelse: den gjør spørsmål om sjanger totalt uinteressante.

Riktignok tar deres niende album en mer rustikk vending enn den tidvis briljante, tidvis blodfattige synthpoppen på forgjengeren «Words and Music...» (2012).

I likhet med «English Weather», den ypperlige årsferske samleren til bandmedlemmene Bob Stanley og Pete Wiggs, kaster «Home Counties» et ømt blikk tilbake til 60- og 70-tallet – til en enklere tid, før Thatcher og Brexit.

Det kan kjapt vise seg å være Saint Etiennes beste album på denne siden av tusenårsskiftet.

Ikke bare er det mange sterke spor her: «Dive» er et enormt overskuddspreget stykke disko, «After Hebden» viser at også klaveret hører hjemme på dansegulvet, mens den vidunderlige gitarpoppen «Unopened Fan Mail» skriver seg inn blant trioens vakreste låter.

Med unntak av de kontemporære popalibiene «Out of My Mind» og «Heather» – som virkelig ikke skinner sterkt nok til å skille seg såpass ut som de gjør – flyter «Home Counties» også godt.

Så når albumet munner ut ved kysten på den psykedeliske r&b-en «Sweet Arcadia», er det svært tilfredsstillende, som en tur langs en landevei du trodde du hadde sett alt av.