STRAMMER INN: Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales og hans kolleger i Wikimedia Foundation strammer inn reglene for brukerredigering av artikler om nålevende personer i nettleksikonet. Foto: SCANPIX
STRAMMER INN: Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales og hans kolleger i Wikimedia Foundation strammer inn reglene for brukerredigering av artikler om nålevende personer i nettleksikonet. Foto: SCANPIXVis mer

Kan Wikipedia bli mer sentral- styrt uten å miste sjela?

Nettleksikonet har voksesmerter.

(Dagbladet.no): Det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia er blitt mainstream. Nå skal reglene for redigering strammes inn. Nettets mest grensesprengende kollektive kunnskapsprosjekt går inn i en ny fase.

En wiki er betegnelsen på en nettside alle kan redigere, legge til eller fjerne innhold på, med nettopp Wikipedia som fremste eksempel. I den norske Wikipedia-artikkelen om wikier står det blant annet: Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene.

MON DET. Forrige uke ble det kjent at den engelskspråklige utgaven av Wikipedia vil innføre et nytt system for redaksjonell kvalitetssikring av artikler om nålevende personer. Tilfeller av feil og bevisst sabotasje som i noen grad har svekket troverdigheten til verdens bredeste, dypeste og mest aktuelle oppslagsverk, skal lukes bort. Nye artikler og endringer i gamle vil ikke bli synlige før de er godkjent av et medlem av nettleksikonets harde kjerne av erfarne, frivillige redaktører — de som kalles «byråkrater» i det norske wikipedianer-miljøet.

Det kan nok virke demotiverende på en del av dem som bidrar til leksikonet. Men Wikipedia er blitt så omfangsrikt og innflytelsesrikt at kvalitet nå skal prioriteres beinhardt framfor kvantitet.

—Vi er ikke lenger ved et punkt der det er akseptabelt å bare kaste ting på veggen og se hva som blir sittende, sier Michael Snow, styreformann i Wikimedia-stiftelsen, til avisa New York Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MANGE HAR NOK sett på Wikipedia som selve legemliggjørelsen av ideen om «massenes visdom». Men det er en myte at Wikipedia skapes av de brede lag av nettbrukere. Som grunnlegger Jimmy Wales påpekte da jeg intervjuet ham i 2006, er kjernen som driver leksikonet en relativt liten gruppe svært engasjerte og oppegående mennesker.

Modellen er mer tradisjonell enn mange tror, og beskrives ofte i den såkalte 90-9-1-teorien: 90 prosent av brukerne er passive forbrukere av informasjon, 9 prosent bidrar sporadisk, mens det er den siste, ene prosenten som i realiteten fyller wikien med innhold og vedlikeholder den.

Likevel er kursendringen kontroversiell.

At den kollektive intelligensen i systemet overflødiggjør en mer sentralisert kvalitetssikring av innholdet, har nok for mange vært sentralt i selve Wikipedia-ideen.

I Nydalen i Oslo må de ansvarlige bak nettutgaven av Store Norske Leksikon humre litt i skjegget over storebrors omlegging. Der i gården praktiseres en variant av redaksjonell kvalitetssikring som blant andre undertegnede har framholdt som et symptom på at man ikke helt har våget å gi brukerne tillit. Nå beveger altså Wikipedia seg et lite, men viktig skritt i tilsvarende retning.

SLIK MÅ DET
kanskje være, når den kontroversielle utfordreren er blitt global autoritet. Som Wikipedia-forsker Joseph Reagle ved New York University uttrykker det:

Wikipedia har nå kraften til å endre samfunnet det forsøker å dokumentere.

Oppdatert: Håkon Enger påpeker i kommentarfeltet at 90-9-1-modellen er omstridt, og viser til Aron Swartz' undersøkelser, som tyder på at det er en hard kjerne som gjør mange, små endringer, mens de fleste store endringer gjøres av brukere som gjør få endringer totalt.  Det var rett og slett plassproblemer i papirversjonen som gjorde at Swartz ble stående igjen på utsida denne gangen, men du kan lese artikkelen hans her.

Følg meg på Twitter: @janomdahl