FILM: Det tok litt tid før jeg begynte å like «Hjertebank» sånn passelig.  Anslaget ga bud om en pretensiøs svipptur innom hipster-helvetets åttende krets, der alle poserer fryktinngytende naturlig og er ganske så homogene i sin dyrkelse av det særegne.  

Vi følger Marie (Monia Chokri) og hennes homsevenn Francis (Dolan) i deres jakt på sann kjærlighet i Montreal. Begge tror de har funnet det de lengter etter i Nicolas, uten at det er lett å skjønne hvorfor. Nicolas (Niels Schneider) er en halvsøvnig, langkrøllet skjønnhet som har vandret inn fra «Døden i Venedig». Han legger sin androgyne elsk på de to vennene, siterer dikt, snakker litteraturteori og foreslår spontane hipsteriøse påfunn som å  dra ut i skogen og leke gjemsel.  

Fransk bølge «Les amours imaginaires», som filmen heter på quebecois, handler om Francis og Maries tvekamp for å finne ut hvem av dem Gullhår muligens er keen på. Problemet er at den blonde fjotten først og fremst er en komisk figur, en idé. Ønsker filmen å problematisere vår dragning mot overflatisk skjønnhet?