Kandidater og babes

Internettsteder som YouTube spiller en stadig viktigere rolle i det amerikanske president- valget, skriver Anders G. Romarheim.

En valgkampanje for å bli president i USA koster penger, veldig mye penger. Men en ny og svært uforutsigbar faktor øker stadig i viktighet. Det er forfriskende å se at vanlige folk tar noe av valgkampen tilbake gjennom innovativ bruk av internett. Penger er fortsatt viktigst, men et lykketreff eller en kjempetabbe publisert bredt over internett kan ha avgjørende betydning på amerikanske politikeres muligheter til å bli valgt. TV-reklame forblir i overskuelig framtid det viktigste kampanjemedium men enkelte nettsteder øker sin betydning. I den forbindelse overgår ingen www.youtube.com, som framstår som en nøkkelarena i denne utviklingen. Er utnyttelsen av Internett noe som er partiavhengig, eller er det snakk om de enkelte kandidaters evner, ferdigheter eller egnethet?

YouTube var opprinnelig et nettsted der et ungt publikum kunne legge ut artige videoer de hadde produsert selv eller fått tak i på annet vis. I dag har det blitt et pulserende testpanel på hva som fenger og ikke fenger, og det bedrives betydelig politisk aktivisme i forumet. Dersom man betviler amatørvideoer og Internettsteders potensial for å påvirke valg er det kun å gå inn å søke på «Macaca». Dette injurierende rasistiske begrepet brukte eks-senator (merk eks.) George Allen mot en farget person som jobbet for hans motkandidat. Senatorens gjenvalg i 2006 gikk i vasken etter at en video av den stygge hendelsen ble sirkulert bredt. Allen tapte med fattige 0,4 prosentpoeng for Jim Webb som hadde langt mindre valgkampmidler og lå langt bak Allen i utgangspunktet. Snaut ett år etter fadesen har Macaca-klippet blitt vist nærmere 600 000 ganger på YouTube. Uten nettstedet ville videoen garantert fått mindre sirkulasjon, og valget trolig endt annerledes.

Tidligere var det tre hovedfaktorer som avgjorde hva slags image presidentkandidater endte opp med: kampanjens egen imagebygging, motstandernes svertekampanjer og nyhetsmedienes sjelden nøytrale rapportering. I dag har valgkamporganisasjonene et vedvarende uromoment i hva som kan dukke opp fra oppfinnsomme entreprenører på Internett. Et navn som allerede har utmerket seg her er artisten Leah Kauffman. Hun har i en alder av 21 flere ganger blitt intervjuet direkte på USAs største TV-stasjoner. For et halvt år siden sto hun bak en rent humoristisk musikkvideo med tittelen «My box in a box». Men den politiske satiriske brodden slo for fullt inn med den største youtube-suksessen så langt som er relatert til 2008-valget: Obama Girl.

Låten og videoen «I got a Crush on Obama» er en stor hit på YouTube, og har siden den ble lagt ut for en måneds tid siden blitt sett over to millioner ganger:

Både låten og videoen er velprodusert og fengende. Konseptet er ei ung jente som forelsker seg i den attraktive afroamerikanske presidentkandidaten Barack Obama. Leah Kauffman synger veldig bra, men har foreløpig ikke figurert personlig i videoene. Skikkelsen Obama Girl i videoen er en lekker artist og forsidepike ved navn Amber Lee Ettinger. Den morsomme teksten inneholder en rekke erotiske subtile referanser, og noen mindre subtile, slik som: «You’re into border security, let’s break this border between you and me». Det er ikke utenkelig at Obama-kampanjen bruker noe av dette åndsverket i en eller annen form senere i kampanjen.

Kandidaten selv har vært sparsom med kommentarer om videoen, men til avisen The Des Moines Register uttalte han: «Dette er nok et eksempel på den produktive oppfinnsomheten på Internett. Det kommer til å dukke opp denne typen stoff hele tida».

Obama Girl er et eksempel på positivt grasrotengasjement. Dette er likevel unntaket snarere enn regelen. Dersom man søker på Hillary Clinton på YouTube får man opp en svært negativ video med tittel «Vote Different». Denne varianten av en opprinnelig Superbowl-reklame portretter Hillary som «Big Sister» i en orwellsk 1984-setting. Den har blitt sett rundt 4,25 millioner ganger i løpet av en fire måneders tid. Dette svært høye tallet indikerer at republikanere også er godt representert i forumet til tross for at ungdom tiltrekkes demokratene, og de fleste videoene omhandler demokratiske kandidater. Hillary er som kjent kontroversiell, og det ble i starten av juli sluppet en parodi på Obama Girl med tittelen Hillary Girl. Denne ferske videoen har også en 21 år gammel lettkledd artist: Taryn Southern med erfaring fra American Idol i 2004. I videoen spiller Taryn en freidig lærerinne som er forelsket i Hillary og tilkjennegir: «I know you’re not gay, but I’m hoping for bi».

Det at YouTubes publikum er ungt har fordeler og ulemper for dem som bedriver valgkamp og politisk aktivisme der. De attraktive førstegangsvelgere er som gruppe mindre fastlåst med mindre lojalitet overfor et spesifikt parti. Deres økte valgdeltakelse er svært ønskelig. Dog er nok mange som ser videoene for unge til å ha stemmerett. Det er liten tvil om at det er den relativt unge Obama (45) som passer best inn i rollen som sexsymbol blant de ledende presidentkandidatene. Dette poenget har også blitt understreket i nok en parodi på Obama Girl-videoen. Den negative videoen «McCain Mama» har setting på et gamlehjem og henspiller på at McCain (70) er den eldste av kandidatene. For øvrig bærer hele valgkampanjen til McCain klare preg av å være svært svekket. Han sparket flere nøkkelspillere i valgapparatet sitt nylig, muligens fordi de innså at kandidaturet hans ikke hadde noen framtid så lenge han insisterer på å være en av Bush-administrasjonens mest lojale støttespillere i spørsmålet om veien videre i Irak.

VRIKKER FOR OBAMA:
Kanskje det politiske budskapet etter hvert drukner i lettkledde babes?, spør Anders Romarheim i anledning «Obama Girl». Foto: YOUTUBE.COM
VRIKKER FOR OBAMA: Kanskje det politiske budskapet etter hvert drukner i lettkledde babes?, spør Anders Romarheim i anledning «Obama Girl». Foto: YOUTUBE.COM Vis mer

Med et halvt år igjen til primærvalgene for å få fram de to partienes kandidater, er interessen og trykket i den amerikanske valgkampen allerede merkbart. Trykket vil trolig tilta og det samme vil gjelde den satiriske og uoversiktlige cyberjungelen av politisk aktivisme. Barelypolitical.com, som huser Kauffman og hennes medforfattere, har annonsert at oppfølgeren til Obama Girl slippes 16. juli. Her skal enda en toppkandidat trekkes inn i plottet. Smakeprøvene fra «Obama Girl vs. Giuliani Girl» indikerer en klassisk «catfight/street fight video» med smektende rytmer og, som alltid, humor. Kanskje det politiske budskapet etter hvert drukner i lettkledde babes? Valgkamp er uansett ikke hva det engang var. Internett styrker demokratiet og bemektiger mannen i gata.