Foto: Mats Bakken / MER Musikk.
Foto: Mats Bakken / MER Musikk.Vis mer

«Kanke synge, kanke rappe / kall meg nye Ole Paus»

Tommy Tee underholder på norsk, med tre generasjoner rappere på laget.

ALBUM: Mens norsk rap med årene har vokst seg stadig større og lenger inn i mainstreamens rampelys, har mye av den gode, gamle «gatesjarmen» samtidig forsvunnet fra sjangeren.

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt dette er et positivt eller negativt fenomen, men med Tommy Tee sitt nye album «Musikk Ække Viktig» på øret, minnes i alle fall undertegnede på hvor viktig det er å ikke glemme hvor man kommer fra.

For selv om Tee Production sjelden topper hitlistene, og kanskje til og med kan føles vanskelige å relatere til for yngre rapfans, er det ingen tvil om at Tommy og hans legendariske plateselskap/crew fortsatt veier tyngre enn tyngst i norsk hiphop-sammenheng.

Gjestelista på «Musikk Ække Viktig» er også et bevis på nettopp det, og hjelper til med å «2013» opp utgivelsen, som altså bryter tvert med TP-sjefens løfte fra 2009 om å legge opp etter «Studio Time».

Erketypisk rapstil
Tommy Tee har nemlig gjort alt annet enn å gi seg som artist, og er denne gangen tilstedeværende med sine norskspråklige vers over hele linja.

«Musikk Ække Viktig»

Tommy Tee

4 1 6
Plateselskap:

Tee Productions / MER Musikk

Se alle anmeldelser

Enkeltes fokus på produsentlegendens mangler som rapper er forsåvidt forståelig, men samtidig litt misforstått. «Kanke synge, kanke rappe/Kall meg nye Ole Paus», sier han selv på «ICK», forøvrig et erketypisk eksempel på TP sin helt særegne måte å rappe på norsk. En stil som har fått landets rapfans til å enten elske eller hate Jesse Jones og Kenneth Engebretsen, og nå altså showcases i full prakt av Tommy, Mae, Kenny Bong, Kevin, Tech-Rock og tildels Lyset/Son of Light.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ligger omtrent nærmere opp til stakkato prating enn rappingen vi har vendt oss til fra den yngre garden av gutteromsflinkiser, men er båret av en bravado og breial stil som på sitt beste gjør enkle og oppstykkede linjer som «Hører du er rå om da'n, fint det, takk hei!» til stor underholdning.

Mer innlemmende
Men den tidligere så lukkede TP-sirkelen har altså blitt mer innlemmende med årene, noe som i sin tur gjør det naturlig at «Musikk Ække Viktig» assisteres av høydare fra de seneste par generasjoner med norske rappere - blant annet inkludert Lars Vaular, Chirag, Vinni, OnklP, Kaveh, Pumba, Arif, Oter og Fela.

Som regel gir denne forsterkningen albumet et løft, men ender også enkelte steder med beat-krasj. For eksempel «På Orntli», hvor det ellers så låtmyrdende A-Laget-medlemmet Store P høres uvanlig ukomfortabel ut. Det får han heldigvis rettet opp med sin weed-marinerte flow på «Neste gang», for øvrig et av albumets beste spor.

Mange kokker
Variert og fin gjesteliste til tross, i likhet med «Studio Time» er det fortsatt Tommy Tee sine beats som står i sentrum, og derfor er det ekstra morsomt med den selvfølgelig altfor lange, men samtidig svært underholdende «Beat for Beat».

En eksperimentell instrumentalreise bestående av 10 beats fra 1989 og fram til i dag, og kronet med en intro som er noe av det råeste jeg har hørt på lang tid. High top-musikk på sitt beste!

«Kanke synge, kanke rappe / kall meg nye Ole Paus»

Likevel lider «Musikk Ække Viktig» dessverre en smule av et par kjedelige og fantasiløse hooks underveis, en dominerende rapstil som ikke alltid fungerer like bra (spesielt ikke over instrumentalene med lavt tempo), «mange kokker»-sydromet, og det som for enkelte nok kan bli et litt vel internt tekstinnehold.

Samtidig er det også nettopp sistnevnte faktor som gir albumet en veltrengt dose av «the reeeeaaaal», og minner lytteren om at rapmusikk som oftest er best når det kommer fra en troverdig kilde. Og akkurat på det punktet er det vel ingen som er mer sertifiserte enn Tommy Tee og hans Torggata-baserte crew.