Kannibaler, kastrater og unge elskende

Spektakulært og historisk grundig om lidelsens folk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Er det verre å ofre hundretusener av ukjente menn som mat for kanonene, enn på gjø opp noen man kjenner til mat for seg selv?»

Dette spørsmålet stiller den skotske forfatteren og journalisten James Meeks i sin storslåtte roman «Kjærlighetens utposter.» Den utspiller seg i Russland på begynnelsen av forrige århundre. Da ble millioner av russere ofret til de tysk-østerrikske kanonene, husarenes sverd og de rødes geværer. Eller, bokstavelig talt, til føde for sine hungersnødsrammede landsmenn.

Kannibalisme

Selv til Russland å være, er denne tida en så fortettet lidelseshistorie at enhver litterær befatning med tematikken lett bikker over i det spekulativt melodramatiske. Meek har unngått det i denne boka, som er lagt til den sibirske byen Jatsyk i 1919.

Dit ankommer den etter eget sigende den rømte politiske fangen Samarin. Han hevder at han så vidt klarte å unngå å bli spist av sin medfange, som tok ham med på flukten som føde.

Medfangen var en halvgal revolusjonær anarkist som hadde til hensikt «å bygge en lysende framtid på sin nestes kjøtt og innvoller».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer