STERK ESSAYSAMLING: Jan Erik Vold har i løpet av året utgitt en av sine beste sakprosa-bøker, essaysamlingen «Kánon/kannon/kanón». Foto: NTB Scanpix
STERK ESSAYSAMLING: Jan Erik Vold har i løpet av året utgitt en av sine beste sakprosa-bøker, essaysamlingen «Kánon/kannon/kanón». Foto: NTB ScanpixVis mer

Kanon-bok fra Jan Erik Vold topper årets «bøker om bøker»

Men sesongen byr på få forfatterbiografier.

Kommentar

Hvert år, mer eller mindre usynlig, kommer bøker som handler om bøker. Avhandlinger, essaysamlinger, biografier eller såkalte monografier, altså bøker om forfatterskap. Mange av disse blir liggende nederst i anmeldernes bunker, på bekostning av selve litteraturen; romanene, lyrikken og novellene. Nå skal i hvert fall noen av dem nevnes; kanskje får de et liv når du skal bytte inn bestselgeren du fikk fem av under juletreet.

Hallgeir Opedal har samlet 16 forfatterintervjuer, utvidete versjoner av hans populære podcast, og samlet dem i boka «BOK POD». Forfattere har ofte litt av hvert å komme med etter å ha sittet i ensomhet og grublet over sine prosjekter, og Opedal er god til å trekke tankene ut av dem. Her er alle fra Jo Nesbø til Tove Nilsen.

Forfatterbiografier er det ikke så mange av. Den mest omfattende i år, er «Ordets tjener og sviker» av Carl Lauritz Lund-Iversen, som handler om den glemte Finn Halvorsen. Populær før krigen, desto mer upopulær etterpå da han ble dømt til 12 års fengsel for landssvik. Men interessant likevel, viser det seg. Av bøker om forfatterskap, skal ellers nevnes «Alt menneskelig - en bok om Stig Sæterbakken», redigert av Audun Lindholm, Miriam Stendal Boulos «Lykke og eksil» om Rune Christiansens forfatterskap, Petter Normann Waages «Dostojevskij i dialog» og Kaja Schjerven Mollerins «I denne verden» om Susan Sontag. Alf Cranners «Fra Alf til Alf» gir nye innblikk i Prøysens tekstunivers.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av essaysamlinger ruver Jan Erik Volds «Kánon/kannon/kanón», et storverk fra vår fremste poesiformidler. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy har utgitt «Eit dikt vert aldri ferdig» om Olav H. Hauges diktning. En debutant på essaymarkedet er Leif Bull, som i «Den synkende byen» skriver om nyere amerikanske forfatterskap. Gisle Selnes har skrevet «Den store sangen», en gigantisk samling fortolkninger av Bob Dylan. La oss også nevne Nasjonalbibliotekets forelesningsrekke om fordums storheter, også utgitt i bokform. Dag Solstad om Duun, Ole Robert Sunde om Borgen, Vigdis Hjorth om Wildenvey og Torill Moi om Vinje.

Helt uavhengig av årets merkverdige debatt rundt Vigdis Hjorths suksessroman «Arv og miljø» har Jakob Lothe skrevet om hvordan moralske spørsmål drøftes i kunsten i boka «Etikk i litteratur og film». Per Buvik har gjort «litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth» i boka «Sjalusi uten grenser», mens Eivind Normann-Eide har trålet historien på jakt etter «Litterære selvmord».

I en bok utstyrt som en god, gammeldags biblioteksbok - med granitolomslag - har tre forfattere og en fotograf sett på «Bøkenes hamskifte» i lys av moderniseringen av bibliotekene. Tre forskere utgir en lekablokk av en bok om «Norsk litteraturkritikks historie 1870-2010». Og endelig, årets mest sprudlende bidrag til litteraturhistorien, Thor Sørheims elleville «Stunt - Stuntpoetenes historie». Gravalvoret har ikke alltid herjet de litterære miljøene. Mye var morsommere før.