Kanoner i nord?

I LEDEREN fredag 2. september er Dagbladet skeptisk til at fregatter skal settes inn for å markere internasjonalt omstridte norske standpunkter. Om Norge forsøker å tvinge fram en forståelse for sine standpunkter med militære midler ville det være en katastrofe. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men så er det da heller ikke dette det dreier seg om! Militær tilstedeværelse i nordområdene dreier seg om å markere og signalisere norske interesser og prioriteringer, om å demonstrere forpliktelse og engasjement. Den skal bidra til å støtte opp om norsk diplomati, sørge for samsvar mellom politisk retorikk og faktisk opptreden. Militær tilstedeværelse øker myndighetenes handlefrihet, deres evne til å håndtere situasjoner og utfordringer som måtte oppstå, på det lavest mulige spenningsnivå. Militært fravær vil derimot stå i kontrast til erklæringer om nordområdenes betydning. Det vil åpne for spenningsskapende spekulasjoner og friste til framstøt. For sikkerhets skyld: Norsk militær tilstedeværelse retter seg ikke spesielt mot russerne. Dette er kaldkrigstenkning. Den retter seg mot alle aktørene i nordområdene i samme grad. En forutsetning for at tilstedeværelsen skal virke, er at interessene og rettighetene den skal markere, oppfattes som legitime av omverdenen. Jo sterkere grunnlaget er for Norges rettigheter, slik som f.eks. i territorialfarvannet eller i økonomiske soner, jo mer effektiv er tilstedeværelsen. Tilstedeværelsen må derfor være ledd i diplomatiet til støtte for norsk utenrikspolitikk der formålet er å vinne bredest mulig politisk gehør og aksept for at norske interesser og krav både er legitime og lovlige. Dagbladet påpeker at det er i småstatens interesse at verden fjerner seg lengst mulig bort fra prinsippet om at makt er rett i internasjonal politikk. Men etter den kalde krigen har militærdiplomatiet fått en renessanse og det er gjeldende norsk sikkerhetspolitikk at Norge skal delta. Til og med fredelige og siviliserte stater som Danmark og Canada bruker militære styrker i sin strid om overhøyheten over en polar klippeøy, ikke for å slåss, men for å markere standpunkter og engasjement og dermed til å påvirke utfallet av forhandlingene som følger (Aftenposten 30. august). Slik er virkelighetens verden. Om Norge ikke er militært til stede i nordområdene gjør vi oss til et rent objekt i de andre aktørenes hender og bidrar dertil til å øke sannsynligheten for at interessemotsetninger i området slår ut i krise og konflikt.