Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kanonshow med sprettert

Ingen tvil om at det blir halloi i billettluken på Sentrum Scene i tida som kommer. «3 mot 1 er feigt» er både sylskarpt og syltynt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvorfor er vi blitt som vi er blitt? er kveldens store spørsmål. Er det flere spørsmål da? Akk ja: Er det egentlig så lurt å overlate samfunnet til sånne som oss?

Scenen er fylt med skolepulter og saccosekker når Kalvø, Hope og Holm åpner med satireversjonen av «Husker du?» full av pinlige ungdomsminner. Det er knapt en forhenværende tenåring i salen som ikke kjenner seg hjertelig igjen. Eller i hvert fall fryder seg ved gjenkjennelsen av alle de andre. 80-tallets største hit «Høyr vår protest og gje oss fest!» er en fryd og en salighet. Det samme er Christine Hopes Mor med svulmende vaffelhjerte for enhver utenkelig anledning, og Barnetimen for narkomane, hvor Karius og Baktus spiser narko og lager store hull i hjernebarken.<> show <> TEKST: ARE KALVØ M. FL.
MUSIKK: ESPEN BERANEK HOLM OG JAN SWENSSON
«3 mot 1 er feigt»

Produsent: Elina Krantz, Stand Up Norge

Sentrum Scene<>Skarp og vittig verbalhumor på stor scene

Kjempetalent

Også i neste stadium, «Det vi drømte om», er aktørene utstyrt med en vrimmel av lynraske verbale spretterter. Hvem drømmer f.eks. om å bli politiker? Bli dårlig betalt for å snakke om noe man ikke har greie på til noen som ikke hører etter? Da kan man jo like godt bli lærer! Midt i minefeltet får heldigvis kjempetalentet Christine Hope ro på seg til et fint, lite, rørende portrett av hvordan det gikk med hun som var så «forelsket i lærer\'n». Det er ikke mange pustehull underveis i dette forrykende showet «3 mot 1 er feigt». Det er nesten litt feigt. For om tekstene er aldri så hvasse og vittige, og tekstredaktør Kalvø har synspunkter og standpunkter det freser av, så er showet som sådan i Alexander Mørk-Eidems regi svært på nippet til å bli vel utspekulert og kalkulerende. Espen Beranek Holms glimrende parodier fyller uansett ikke en stor showscene, mens Hopes galskapstalent tvinges nesten inn i hysteriet.

Kaldt og flinkt

Bevares, her er masse å glede seg over, også musikalsk, men skarpslipt verbal satire kan også bli for tynt på en scene. Da kan det plutselig bli både kaldt og flinkt, særlig når lyden er metallisk. Men det ender godt, for vi blir trøstet med både sitronbrus og nonstop, og Christine Hope er kommet for å bli alles yndling.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!