KANSKJE ÅTTE REPLIKKER: Pia Haraldsen overspiller i sin mikroskopiske rolle i «Romeo og Julie», som ellers er en frisk og energisk forestilling. Foto: GRETHE NYGAARD/HAUGESUND TEATER
KANSKJE ÅTTE REPLIKKER: Pia Haraldsen overspiller i sin mikroskopiske rolle i «Romeo og Julie», som ellers er en frisk og energisk forestilling. Foto: GRETHE NYGAARD/HAUGESUND TEATERVis mer

«Kanskje åtte replikker og et par prøvende dansetrinn»

Likevel klarer Pia Haraldsen å overspille.

||| TEATER: Var det dette alt bråket var for? Dette?

Her har pressen og teater-Norge oppført seg som om Armageddons fire ryttere var i anmarsj, fordi Pia Haraldsen fikk en rolle i «Romeo og Julie» på Haugesund Teater, og teatret selv har satt navnet hennes øverst på plakaten sammen med et meterhøyt bilde — og så dreier det seg om kanskje åtte replikker og et par prøvende dansetrinn.

Det er snakk om rollen som presten Lorenzo, men rollen er fordelt på to, og det er Gudmund Groven som har brorparten av replikkene. Frøken Haraldsen selv?

Det morsomste ville vært om hun hadde gjort kritikerne til skamme og levert en knockout av en rolle, men dessverre. Hun overspiller.
 
Kopierer
Forestillingen for øvrig er en tydelig storsatsing fra regionteatret på Haugalandet: en frisk og energisk oppdatering av tidenes kjærlighetsdrama, lagt til et mafiøst Sicilia, hardt skåret ned og modernisert, proppfull av ideer som er dels gode og dels ikke.

Mest problematisk er det at regissør Birgit A. Nilssen flere steder kopierer fra Baz Luhrmanns film «Romeo + Juliet» fra 1995, blant annet i kostymene Romeo og Julie har på seg da de møtes første gang.

Det bør ikke være for mye å forvente at regissører som går løs på Shakespeare, har sin egen visjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å avbryte følelsesladde scener med halvhjertede framføringer av popsanger er sjelden en god idé, heller ikke her. Det forstyrrer flyten i forestillingen og banaliserer følelsene i teksten. Og i den actionfylte og utadvendte oppsetningen hender det Shakespeares poesi forsvinner, eller ikke blir godt nok ivaretatt av skuespillerne.
 
Sarkastisk tomboy
Men her er også en rekke smarte løsninger. Flere av de mannlige rollene er gjort om til kvinner — Julies mor har blitt enke og overtatt farens rolle som hustyrann, og en av skuespillets brølende guttegjenger er gjort til en spydig jentetrio.

Mest spennende er det at «Romeo og Julie»s mest karismatiske rolle, Romeos bestevenn Mercutio, her heter Mercutia og spilles av Rikke Westerlund Lie som en sarkastisk tomboy med et hemmelig crush på Romeo selv.

Mercutia er blitt en fascinerende figur, og viser at dette er et grep som fint kan benyttes for å gjøre noe med kjønnsskjevheten i klassikernes rollelister.
 
Full av liv
Nilssen viser også at hun mestrer å fylle en stor scene: Et stillas i tre etasjer brukes godt, fra skaterampene på gulvet til rockebandet og den klassiske kvartetten på toppen, som veksler på å tonsette kjærlighetsdramaet.

Scenene der de to veldige ungdomsgjengene braker løs — Haugesund teater har egen teaterskole for ungdom og har på det meste seksti mann på scenen — er intense og aggressive, fulle av liv, med godt koreograferte slåsskamper. Også flere av de nære scenene fungerer fint.

Emil Johnsen former en nervøst kjederøykende Romeo, ung, åpen og sårbar. Han og Hanne Gjerstad Henrichsen som Julie lar klassisk diksjon og rytme vike for spontanitet og glød.

De er et søtt scenepar som godt kunne fått større bilde på plakaten. Kanskje kunne de til og med fått navnene sine øverst.