DEN STILLE UKE: Ikke bråk så mye da. Slapp litt av. Svanene trenger ro nå. Foto: Tom Stalsberg
DEN STILLE UKE: Ikke bråk så mye da. Slapp litt av. Svanene trenger ro nå. Foto: Tom StalsbergVis mer

Kanskje på tide at vi får betalt for å være dønn stille to dager i uka

Den stille uke er et vanskelig fag for oss som lever som om hver dag skulle være den aller siste.

Meninger

Den stille uke. Får vi til det? Fra palmesøndag til påskeaften? Neppe, men navnet kommer av at det i tidligere tider ikke ble ringte med kirkeklokkene denne uka, ei heller ble orgelet brukte i gudstjenestene. I denne perioden skulle det i størst mulig grad være særs lite arbeid og mye hvile, og det skulle være stille både ute og inne. Slik står det i vår hellige bok, Store norske leksikon.

Men, tror du vi, samtidens stressorienterte borgere i denne selvsentrerte narsissistiske nasjonen, makter å ha ei helt stille uke? Nope! Kanskje 24 sekunder, maks. Vi bråker mer enn noensinne. Vi snakker høyt i mobiltelefon overalt dvs. på buss, trikk, butikken, på gata, på bar og på venteværelser. Vi går rett på samme hvem vi støter på fordi vi stirrer ned i en skjerm. Vi skriker opp og blir krenket for den minste ting. Vi skjeller, smeller og er ufine når det er saker vi er uenige i. Den stille og saklige debattformen er nesten totalt fraværende. Sånne som meg er også altfor ofte altfor store i kjeften med altfor lite kunnskap, men vi selvsagt ikke alene.

I diverse aviser og sosiale medier som Dag og Tid (her sitter mannen med fasitsvar på alt), Morgenbladet (levd liv i egen navle), Facebook (spesielt én), DN (for de rike), TV2 (skrik og skrål), Dagbladet (tabloide muhammedanere), VG (borgerskapets talerør), Aftenposten (selvhøytidelige og redde), BT (hæh?), Nordlys (bannskap), Stavanger Aftenblad (moralistene), Klassekampen (høyrevridd venstresideavis) jobbes det med altfor store bokstaver. Folk flest da? Ikke det spor bedre. Sytere og ignoranter hele bunten (hilsen i Sverdrups ånd).

God bedring til alle oss i dette vesle nøtteskrikelandet i en verden full av selvgode, støyende måker og nazitåper.

Her et øyeblikk av stillhet, signert Hans Børli og «Bjella»:

Stillheten i meg er som

en skog etter lauvfallet, e en skog

med sky vingeslag av fugl som flykter

for jegerens steg gjennom

vissent lauv.

Og langt inni skogen, sett av ingen,

ligger ei bjelle i lyngen,

ei irret lita messing-vekke

med barnåler og jordgroe rundt

den rustne kloven.