Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Jesus Is King» - Kanye West

Kanye frelser deg ikke

Mangler gospelens euforiske kraft.

EGOFRITT: Kanye West gir slipp på sitt velkjente ego på albumet «Jesus Is King» Foto: Universal Music
EGOFRITT: Kanye West gir slipp på sitt velkjente ego på albumet «Jesus Is King» Foto: Universal Music Vis mer

«Jesus Is King»

Kanye West

4 1 6

Hip hop

2019
Plateselskap:

GOOD Music / Def Jam / Universal Music

«Friskmelding»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Da Kanye West i januar startet sine ukentlige Sunday Service-samlinger, var det for mange et tegn på at det hadde klikka helt for den bipolare superstjernen.

I vårt progressive og sekulariserte samfunn er det nemlig to ting man ikke gjør uten å ha en skrue løs i hodet – snakke positivt om Donald Trump og gi seg hen til Jesus. Og Kanye har altså gjort seg «skyldig» i begge deler.

42-åringens nære bånd til kristendommen er derimot ikke et nytt fenomen. Helt siden utgivelsen av klassikeren «Jesus Walk» i 2004 har han omtalt Jesus som sin frelser, og årets gospelfokus er derfor mer enn optimalisering av Kanyes kristne tro enn at han har blitt født på nytt.

I større grad handler det heller om å legge fra seg kravene fra livets andre guder – stolthet, penger, berømmelse og ikke minst ego. Utført i praksis på åpningssporet til niendealbumet «Jesus Is King», hvor Sunday Service-koret lovpriser Gud uten vokal fra Kanye selv. Som for å vise at det bare finnes én hovedperson her.

De oppløftende tonene til tross, er «Jesus Is King» alt annet enn et typisk gospelalbum. «Selah», «Follow God», «Closed On Sunday» og «On God» er alle sammen spor innenfor den mørke, hiphop-baserte Kanye-tradisjonen, uten å følge opp det mektige inntrykket fra åpningen «Every Hour».

Isteden må vi helt til «Everything We Need» for at Ant Clemon og den ellers så velkjente grisegutten Ty Dolla $ign skal ta det tilbake til kirka. Førstnevnte New Jersey-sanger gjør også en flott innsats på nydelige «Water», mens det er «God Is» – preget av sitt sample fra Rev. James Cleveland-låta med samme navn – som for alvor leder oss inn i gudstjenestemodus.

På et album ellers skuffende fritt for assistanse fra gospelens største stemmer, blir gjestebesøket fra Fred Hammond («Hands On») et etterlengtet fint innslag, før den på papiret humoristiske kombinasjonen av Clipse og Kenny G («Use This Gospel») sørger for en uventet stemningsskapende maktdemonstrasjon.

Når Kanye til slutt hengir seg totalt til sin frelser med finalen «Jesus Is Lord», føles «Jesus Is King» derfor mer som en friskmelding enn en videreføring av hans mye omtalte mentale problemer – forhåpentligvis uten å være startskuddet for en ny, Calabasas-basert kjendissekt.

.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media