Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fergefri E39:

Kaos i Bergen. Godt for landet

E39 må stenges og folk oppfordres til å ta båt til Bergen. Det er en dårlig dag for vestlandshovedstaden, men en god dag for landet.

KORK PÅ E39: Bergensere våknet til trafikkaos i dag tidlig. E39 er stengt inn mot sentrum etter en kolossal vannlekkasje. Politiet frykter at E39 kan kollapse. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
KORK PÅ E39: Bergensere våknet til trafikkaos i dag tidlig. E39 er stengt inn mot sentrum etter en kolossal vannlekkasje. Politiet frykter at E39 kan kollapse. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

En vannledning sprakk, og satte i morges hele Bergen og omegn på hodet. Eller skal vi si på beina. Mange som skulle inn til byen ble nødt til å ta beina fatt da E39 måtte stenges fordi det var fare for at den ville bli vasket vekk. I tillegg ble de som kunne oppfordret til å ta båten inn til Bergen. Sjøveien kan vise til gode tradisjoner på Vestlandet, nå fikk den en liten revansje.

Det ble altså en dårlig dag for Bergen, men en veldig god dag for noen alvorsord om det gigantomane milliardprosjektet «ferjefri E39». I fjordlandet Norge står drømmen om en ferjefri europavei langs kysten fra Kristiansand til Trondheim som en fornektelse av realitetene i fire dimensjoner: Mot geografiske forutsetninger, mot økonomiske forutsetninger, mot natur og mot miljø.

Det sier seg selv at dette fantasifosteret til slutt måtte slå sprekker. Det gjør det ettertrykkelig i disse dager.

HOLDER STENGT: E39 ved Sandviken i Bergen stenges resten av dagen, opplyser politiets innsatsleder Ivar Kant 11.45 i formiddag. Video / foto: NRK / NTB Scanpix Vis mer

Venstre sier nå at de vil vrake prosjektet, og får støtte i deler av opposisjonen. Selv i Statens vegvesen begynner de å miste troa. Økonomidirektør Bjørn Grimsrud sier det eneste fornuftige: De vil vurdere kostnaden ved hvert enkelt prosjekt langs E39 på ny.

Det er ikke så rart.

Da prosjektet første gang ble banken gjennom i Stortinget under den rødgrønne regjeringen i 2013, var prislappen på 150 milliarder kroner. En uhørt sum, allerede da. Siden har prislappen steget til 340 milliarder kroner. Såpass må til når du skal lage 1100 kilometer vei gjennom seks fylker - med fjordkryssinger som trenger helt ny teknologi for å kunne bygges. Den fem kilometer brede Bjørnafjorden i Hordaland, som er 600 meter dyp, skal etter planen få verdens første flytende hengebru. Under Boknafjorden i Rogaland skal det bygges en orm av en undersjøisk tunnel på 26,7 kilometer, men der er det nå stopp.

Veivesenet fikk bare inn ett eneste tilbud på en avgjørende del av prosjektet, slik at anbudskonkurransen ble avlyst. 20 milliarder skulle tunnelen koste, men ligger nå at til å bli vesentlig dyrere.

Hvor mange av de spektakulære byggeprosjektene langs ruta som kan lide samme skjebne, og hva som kan skje med rammen på 340 milliarder kroner, er plutselig et veldig presserende spørsmål.

Før vi forsøkte å innbille oss at vi var en grenseløst rik undersjøisk tunnel- og flytende hengebru-nasjon, var vi en sjøfartsnasjon. Mange ser nå ut til å våkne opp til den samme erkjennelsen. Også Sylvi Listhaug. Under valgkampen i høst sanket hun stemmer i eget fylke ved å gå ut mot et av prosjektene i ferjefri E39, altså mot regjeringens egen samferdselspolitikk. Hun frykter den såkalte Møreaksen, med 16 kilometer undersjøisk tunnel og 2 kilometer hengebru, vil gjøre det dyrt for folk flest. Det er svært fornuftig tenkt, og uttrykk for et oppgjør med svakheten i Frp's samferdselskåthet: For mange dyre prosjekter, som er det politisk umulig å finne penger til. Listhaugs alternativ er et annet bruprosjekt - uten tunnel - eller fortsatt ferje.

Vegvesenet slår også et slag for den gode, gamle ferja. Eller rettere sagt, for den nye, moderne ferja.

«Det er nemlig mulig å tenke seg en utvikling der ferjeteknologien vil gi god framkommelighet for de reisende», sier økonomidirektør Grimsrud i Vegvesenet til Aftenposten denne uka.

Nemlig.

Det er grenser for hvor mange spagater et land skal stå i. Fra før har vi oljepolitikken og klimapolitikken. Nå holder vi på å gå inn i en stor satsing på grønn skipsfart, samtidig som vi vil legge ned ferjene som kunne stått for utviklingen.

Satsingen på grønn skipsfart skal være et viktig bidrag til å kutte Norges utslipp, men også et næringspolitisk tiltak for å bygge opp klimavennlig, framtidsrettet industri i Norge. Snart vil hver tredje ferje være utslippsfri, ifølge Klimadepartementet. Der batteridrevne ferjer ikke strekker til, kan hydrogen være et alternativ. Dette skjer likevel ikke av seg selv.

Strekningen Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland er på riksveinettet, og dermed skjermet fra den ferjefrie drømmen. Tenketanken Norsk klimastiftelse jobber blant annet med grønn skipsfart, og har påpekt noe smart: Dette er et bilferjesamband som kunne klart seg fint med helelektriske ferjer, men der Statens vegvesen har valgt hydrogen for å bidra til å få på plass en verdikjede for hydrogenproduksjon og hydrogenbruk i skip som ikke er egnet for batteri. For eksempel hurtigbåtene.

Tenk hvis europaveinettet kunne bidra på samme måte, samtidig som vi kuttet utgifter, utslipp og naturinngrep? Da er det bare å si til motstanderne: Ta deg en svele.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media