Kaos som fascinerer

Levende og kreativt sprikende tekstsamling om kulturpersonligheten Steiner.

Forvirringen vokser tvert imot proporsjonalt med lesningen, og til slutt er den nesten total. Men kaoset er konstruktivt, og man lar seg absolutt fascinere.

Avmystifisering

Det finnes mer enn 350 verker fra Steiners hånd, i tillegg til omkring seks tusen foredrag, opprinnelig holdt uten manuskript og nedskrevet av ivrige disipler. Når Steiner så i tillegg hadde synspunkter på nær sagt alle livets aspekter, både i samfunnsmessig og åndelig forstand, ja, så forstår man at antroposofien vanskelig lar seg beskrive i enkle vendinger. Steiner ville da også selv, om det hadde vært mulig, ha skiftet navn på den antroposofiske bevegelsen hver uke, slik bokas redaktører kan fortelle:

«Dermed ville man bli tvunget til å forholde seg til innholdet, og ikke bare til en merkelapp.» Som utenforstående er merkelappen likevel det eneste man har, og forsøk på avmystifisering mottas med interesse.

Bokas redaktører velger derfor å presentere Steiner åpent og med en viss distanse - med bidrag fra blant andre Nils Christie, Cecilie Løveid, Ketil Bjørnstad, Mosse Jørgensen og mange flere. Det er således en kulturpersonlighet man viser fram, mer enn en mystisk kultfigur.

Åndelig

«Fascinasjon og forargelse» er inndelt i fire hoveddeler, og viser antroposofiens praktiske frukter, Steiners forhold til samtid og ettertid, bevegelsens teoretiske aspekter, og noen mer biografiske og personlige bidrag. Spennvidden er stor, og det intellektuelle nivået jevnt over høyt. Hva det praktiske angår, er samfunnsforsker Helge Ole Bergesen i en klasse for seg - med sin suverene drøftelse av antroposofene som «subkultur eller motkultur». Han sammenstiller antroposofien med den haugianske vekkelsesbevegelsen, og finner interessante paralleller.

Billedkunstneren Vanessa E. Holden skriver om Steiners forhold til billedkunst og musikk, og ser en felles åndelig dimensjon her. Jan-Erik Ebbestad Hansen, professor i idéhistorie, tar for seg antroposofenes ukritiske lederdyrkelse, og forklarer hvordan Steiner faktisk mente å bedrive både mystikk og naturvitenskap på samme tid.

Absurd

Bokas mest underholdende bidrag kommer fra Sven Oluf Sørensen , professor i kjernefysikk.

Han forteller den fantastiske og absurde historien om vennskapet mellom Rudolf Steiner og den tyske generalen J.L. Helmuth von Moltke, og han viser hvordan Steiner faktisk kan ha påvirket utfallet av første verdenskrig.

Selv medgir forfatteren å være en «åndelig playboy», ut fra interessen for Steiners aparte sider. Denne innstillingen er det lite å si på. Faktisk er den klart å foretrekke framfor bokas mer innesluttede og selvopptatte bidrag. Kaj Skagen skriver således formfullendt men utilgjengelig om antroposofiens vitenskapelighet, mens Håvard Rem forteller dypt engasjert om Steiner.

Lappeteppe

«Fascinasjon og forargelse» er et litterært lappeteppe, mer egnet til å skape nysgjerrighet enn egentlig forståelse. Annet kan ikke forventes, emnet tatt i betraktning. Men boka lever og ånder, og forsøker å gripe det ubegripelige. Som sådan er den verdig sitt tema.