Kaos truer krig mot IS

Ingress

Meninger

25 land har gått inn i USAs såkalte «koalisjon av villige» i kampen mot terrorgruppa IS (den såkalte islamske staten). Debatten her hjemme går på om Norge er på full fart inn i en ny krig. Dette er imidlertid ikke det eneste problemet med Norges deltakelse.

IS kontrollerer store områder både i Syria og Irak, men det er bare USA som hittil eksplisitt har planer om å bombe IS i Syria. Regjeringen understreker at Norge bare vil være med på det som skjer i Irak. Allerede her ligger en gordisk knute. Hvordan kan det gå for seg når den såkalte islamske staten er en enhet i to land der grensene i øyeblikket ikke eksisterer, og IS-krigerne opererer både i Syria og i Irak? Og hvordan skal de fem norske stabsoffiserene som skal delta i planleggingen av krigen forholde seg når amerikanerne skal drøfte kampen mot IS i Syria også? Skal man være konsekvent, må de fem da gå på gangen, noe som selvfølgelig ikke vil skje.

Og hva når Norge etter all sannsynlighet sender norske elitesoldater som på papiret bare skal trene opp den irakiske hæren? Med disse soldatenes rennommé må man være naiv hvis man ikke tror at storebror USA vil ha hjelp av dem på bakken av og til. Hva gjør disse soldatene hvis de skal peke ut mål om befinner seg på den syriske sida av IS? Nekter man da å delta? Tvilsomt.

Men det er flere problemer enn som så. USA sier nå at landet er for at det sjiamuslimske Iran er med på å bekjempe IS i Irak. På samme tid går amerikanernes strategi ut på å få med seg så mange som mulig av de sunnimuslimske moderate gruppene som støtter IS fordi den sjiadominerte irakiske regjeringen har diskriminert dem. Og når man vet at den mest proiranske lederen i Irak, Muqtada al-Sadr, ser ut til å ta lederskapet for sjiamilitsene som kjemper mot IS, sitter USA i ei klemme. Får disse militsene og iranske soldater for mye innflytelse i kampen mot IS, vil en rekke sunnigrupper som nå støtter IS som det beste av to onder, vegre seg mot å skifte side.

Og så har vi Syria. Der er Iran på president Bashar Assads side, og dermed må amerikanerne gå svært forsiktig fram for at det ikke skal se ut som om de også vil bekjempe Assad-regimet.Vi får håpe ansvarlige politikere og militære trår varsomt i dette kaoset. Spørsmålet er hvilke alternativer de har.