I FRI UTFOLDELSE. Donald Trump i Trump Tower natt til onsdag. Mens den nye stabssjefen John Kelly ser på i undring. Foto: AP / NTB Scanpix
I FRI UTFOLDELSE. Donald Trump i Trump Tower natt til onsdag. Mens den nye stabssjefen John Kelly ser på i undring. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Kaoset er i Trumps hode

Donald Trumps nye stabssjef John Kelly skulle rydde opp i Det hvite hus. Det går dårlig når problemet er i Trumps hode.

Kommentar

Det var som en scene tatt ut av et stykke i et absurd teater. Her hadde president Donald Trump omsider ryddet opp, da han på mandag fordømte den rasistiske volden i Charlottesville sist helg. Han kalte Ku Klux Klan og nynazister for «kriminelle og bøller». Han hadde - på sitt vis, og alt for seint - ryddet opp. Trodde man.

Visst var Trump fortsatt egentlig en rasist, slik han har demonstrert ved flere anledninger at han er. Men han hadde gitt etter for presset - også i sitt eget parti - ved eksplisitt å fordømme hvit rasisme. Men på en pressekonferanse som egentlig skulle handle om samferdsel i Trump Tower natt til onsdag, var Trump atter en gang sitt umiskjennelige selv. Her presterte han å si at det også var noen «veldig fine folk» blant dem som demonstrerte med nazistene. Han snakket som om han sidestilte rasister og antirasister og deres politiske agendaer.

Det var en bizarr seanse, der Trump enda en gang sjikanerte journalister for å være «fake news» - falske nyheter. Han gjentok en rekke ganger at han - i motsetning til journalistene - hadde trengt tid til å sette seg inn i Charlottesville-saken, før han kunne uttale seg mandag, da han altså eksplisitt fordømte rasistene som «kriminelle og bøller». Før han i neste setning sa det han - må vi tro - egentlig mener, nemlig at rasistene og antirasistene har den samme legitimiteten.

Dette er selvsagt opprørende i USA, som har sin historie med slaveri. Det president Trump gir uttrykk for er sjokkerende, plumpt, og likner på enda et forsøk på politisk harakiri. Han trengte jo ikke si noe som helst. Så hvorfor sa han det han sa? Igjen virker det som om Donald Trump er grepet av en tilsynelatende uimotståelig ekshibisjonistisk tilbøyelighet til å ville rote det til for seg. Mannen kan rett og slett ikke styre seg.

Og dette er selvfølgelig kjernen av problemet i Det hvite hus. Trump har riktig nok plukket mer enn nok av surrehuer til å bli med på hans politiske reise. Han første pressetalsmann Sean Spicer ble raskt en klovn for Washingtons journalister. Hans jobb var tross alt å forklare og forsvare Trumps mange krumspring og løgner. Og hans andre pressetalsmann Anthony Scaramucci fikk sitte i bare ti dager, etter at han blant annet hadde sagt om presidentens nære rådgiver Steve Bannon at han er en mann som suger sin egen pikk. Hmm, det siste er altså ikke mine ord.

For en måned siden fikk John Kelly jobben som Trumps stabssjef for å holde orden på Trumps mannskap. Det var han som ga Scaramucci sparken på rekord-tid. Og som en general som sier han ikke vil tåle noen slinger i valsen, vil han sikkert holde bedre orden på folkene som omgir Trump.

Men selv ikke en general kan holde orden i presidentens hode. Det vi så natt til onsdag var en president som i kjent stil straks gikk på offensiven da han følte seg presset av journalister. Han ble pompøs, bombastisk, og mistet hodet. I kjent stil sa Trump etter alt å dømme det han mente. Igjen så vi en president i fri utfoldelse. Eller var det i fritt fall?