Dette er en optimistisk bok, sier den svenske journalisten og forfatteren Björn Elmbrant om sin siste utgivelse: «Hyperkapitalismen».

Det har han rett i. Etter hvert er det kommet en flom av bøker med sterk kritikk mot fri kapitalbevegelse og raske transaksjoner. «Hyperkapitalismen» er på mange måter annerledes. Den er lite revolusjonær, men bygger på grundige analyser og konkrete forslag til forandring av systemet innenfra. Alt sammen for å sikre en kapitalisme med et menneskelig ansikt og langsiktige mål.

Björn Elmbrant er en av Sveriges mest anerkjente politiske kommentatorer. Han har tidligere utgitt en biografi om Olof Palme og skrevet om svensk demokrati i boken «Dom der uppe - dom der nede».

Også i «Hyperkapitalismen» er det demokratiet som er hovedtema. Her hevder forfatteren at hele samfunnet blir ustabilt under aksjeeiernes aggressive jakt på kortsiktige gevinster. Dermed rammes også den enkeltes liv og skjebne.

Etterkrigstidens samfunn ble stort sett konstruert og bygget på kunnskap og rasjonelle avgjørelser, men i dag er dette punktert av en ny børskultur, skriver Elmbrant. Eller som det heter i en spissformulering: Tidligere var det økonomiens utvikling som styrte børsen, nå er det børsens utvikling som styrer økonomien. All kapitalisme - også den gode - rommer en eller annen form for spekulasjon. Men det er et stort sprang fra å ta en kalkulert risiko overfor ett bestemt selskap - til å betrakte børsen som et spill uten kunnskap om hva de enkelte selskaper står for.