Globalisering av økonomien har ført til enorme gap mellom fattig og rik ifølge siste rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP). Her går det fram at dagens utvikling er med på å forsterke ulikhetene: Teknologiske framskritt som Internett bidrar også til dette. For å ha råd til å kjøpe en datamaskin må for eksempel en person i Bangladesh gjennomsnittlig jobbe i åtte år, mens en amerikaner kan kjøpe samme maskin ved å jobbe i en måned. Og for nærmere to milliarder mennesker er det mat og rent vann som har høyeste prioritet - ikke datamaskiner. Internett krever dessuten betalingsevne, elektrisitet og språkkunnskaper som de fattigste ikke har tilgang til.

USA, Japan og Europa står for 80 prosent av verdenshandelen. De siste 50 årene er verdens forbruk totalt blitt seksdoblet, og i 1999 ble det hver dag omsatt for 1500 milliarder dollar på valutabørsene. Økonomisk vekst er etterhvert blitt en overordnet ideologi, og hele kloden får stadig sterkere preg av å være supermarked og spillekasino. Med katastrofale følger for natur og miljø!

Kolonimaktene er ikke lenger nasjonalstater, men multinasjonale selskaper som gjør alle land til kolonier med redusert selvstyre. Fellesskap innen den enkelte stat oppløses, men det vokser fram et nytt fellesskap mellom økonomiske eliter på tvers av landegrenser. Men her fins ingen felles historie og språk, her fins ingen politiske dragkamper mellom partier, her fins ingen offentlighet for demokratisk debatt og kritikk. Til gjengjeld fins det mektige styreformenn og styremedlemmer som har ett mål - å styrke aksjonærenes utbytte. Etiske og miljømessige hensyn kan lett bli bremseklosser i denne sammenhengen, og et styre som prioriterer slike verdier vil fort skiftes ut.