AKADEMISK SENSASJON:  Franske Thomas Pikettys fagblok om formuer, inntekt og ulikhet gikk til topps på amerikanske bestselgerlister. Boka hylles som den biktigste økonomiboka på tiår. Foto: Getty Images/AFP/NTB Scanpix
AKADEMISK SENSASJON: Franske Thomas Pikettys fagblok om formuer, inntekt og ulikhet gikk til topps på amerikanske bestselgerlister. Boka hylles som den biktigste økonomiboka på tiår. Foto: Getty Images/AFP/NTB ScanpixVis mer

Kapitalismens arvesynd

Ulikheten i verden vokser, fordi de rike vil stadig blir rikere. Det står i Kapitalen - den nye boka til Thomas Piketty.

Kommentar

Når det kommer til formuer, er spørsmålet om arv eller miljø avgjort. Arv er viktigst. Med hyppige referanser til forfattere som Jane Austen og Honore Balzac, har den franske økonomen Thomas Piketty levert en fagbok om sammenhengen mellom formue, inntekt og vekst i våre vestlige samfunn. Den amerikanske venstresida er opprømt, den intellektuelle amerikanske høyresida er motstrebende imponert.

I «Kapital i det tjueførste århundre» har Piketty brukt skattetall og tall fra arveoppgjør til å se på utviklingen av formue og kapitalinntekt over tid. Hans sentrale tese er at kapitalismen har et innebygd problem: Den vil gjøre de rike stadig rikere, slik at ulikheten innen hvert land vil måtte øke. Det er det motsatte av hva som skjedde i de vestlige land i etterkrigstida. Men Piketty argumenterer for at etterkrigsperioden var et unntak, ikke en normaltilstand. De fleste land gikk inn i etterkrigstida med høye progressive skatter Gjenoppbyggingen førte samtidig til sterk økonomisk vekst. De rikeste tjente mindre på formuene sine, mens veksten førte til at inntektene steg sterkere for folk flest. Forskjellene i samfunnet minsket. Helt til de ikke gjorde det mer.

For noe snudde. Plutselig fikk de rikeste høyere avkastning på kapitalen sin, høyere enn veksten i totaløkonomien. Forskjellene ble igjen større. Piketty bruker de historiske tallene til å argumentere for at dette er kapitalismens normaltilstand. Over tid vil de rikes relative formue og makt bare øke. Pikettys poeng er at så lenge avkastning på formuer er større enn veksten i økonomien, vil de rikeste overta en stadig større del av vår totaløkonomi. Hele paien vil kunne vokse, samtidig som de rikeste likevel vil sitte med et stadig større stykke. Stadig økende ulikheter er bygget inn i kapitalismens urverk. Oligarkiet er ikke bare en trussel for Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over tid vil den enkeltes borgers velstand i stigende grad bestemmes av hva hun arver, mens hva hun tjener på lønnsarbeid blir relativt mindre viktig. Hvem du gifter deg med blir viktigere enn hvilken jobb du tar. Hvor få barn du får kan bli viktigere for dem enn hvilken utdannelse de tar. Det vil aldri være mulig for vanlige folk å spare seg til samme velstand som de rike. Formuesveksten vil løpe raskere enn sparelyst og evne.

Formuenes økte betydning er når som helst synlig i det små. Barn med velstående foreldre i ryggen står sterkere når den første boligen skal kjøpes. Det hjelper med en million eller to i startkapital. Og hvis en vanlig lønnstaker tjener 250 000 etter skatt, vil det bli sånn omtrent ti millioner totalt, etter førti år. Hva skal den lønnstakeren stille opp mot arvingen som vet at han før eller seinere vil arve ti millioner? Han stiller på startstreken med like mye som hun vil tjene i løpet av et liv, og han får arven skattefritt. Hun kan ende opp med å bruke sin inntekt til å betale ham husleie, slik hennes barn igjen vil gjøre etter henne. Mens hans barn vil arve mer enn sin pappa.

Piketty argumenterer for at verdenssamfunnet er tjent med formuesskatt, slik vi hittil har hatt det i Norge. Han foreslår én prosent på formuer mellom 5 og 30 millioner, to prosent på formuer over dette. Han er ikke tilhenger av eiendomsskatt, siden middelklassen har det aller meste av sin formue i boligen, mens de virkelig rike har store deler av formuen i aksjer og obligasjoner. Utfordringen er å øke formuesspredningen nedenfra og samtidig bremse formuesoppbyggingen hos de rikeste. Han foreslår også å gjeninnføre høy skatt på de høyeste inntektene: 80 prosent skatt på lønnsinntekt over tre eller seks millioner. Det ville bremse den tilsynelatende ustoppelige utviklingen mot superlønninger til bedriftslederne. Med så høy skatt ville den sosiale belastningen ved å innvilge seg slike lønninger overstige gevinsten for sjefen. Piketty påpeker at det ikke er mulig å skille ut noen klar positiv økonomisk effekt av ekstremt høye lederlønninger.

Norge har en særlig posisjon i forhold til formuesoppbyggingen. Her til lands har vi også en stadig rikere og stadig synligere overklasse. Men vi har også oljefondet, der hver eneste borger har en millionformue. Den investerer vi i utlandet, slik at avkastningen vi henter inn fra fattigere land kan sikre fortsatt velstand i Norge. Privat kan vi betrakte forskjellene som stadig øker, men gjennom staten er vi alle rentenister. Jeg lurer på hva Piketty ville sagt om den situasjonen.