Når det kommer til formuer, er spørsmålet om arv eller miljø avgjort. Arv er viktigst. Med hyppige referanser til forfattere som Jane Austen og Honore Balzac, har den franske økonomen Thomas Piketty levert en fagbok om sammenhengen mellom formue, inntekt og vekst i våre vestlige samfunn. Den amerikanske venstresida er opprømt, den intellektuelle amerikanske høyresida er motstrebende imponert.

I «Kapital i det tjueførste århundre» har Piketty brukt skattetall og tall fra arveoppgjør til å se på utviklingen av formue og kapitalinntekt over tid. Hans sentrale tese er at kapitalismen har et innebygd problem: Den vil gjøre de rike stadig rikere, slik at ulikheten innen hvert land vil måtte øke. Det er det motsatte av hva som skjedde i de vestlige land i etterkrigstida. Men Piketty argumenterer for at etterkrigsperioden var et unntak, ikke en normaltilstand. De fleste land gikk inn i etterkrigstida med høye progressive skatter Gjenoppbyggingen førte samtidig til sterk økonomisk vekst. De rikeste tjente mindre på formuene sine, mens veksten førte til at inntektene steg sterkere for folk flest. Forskjellene i samfunnet minsket. Helt til de ikke gjorde det mer.