KOMMENTARER

Kapitalismens arvesynd

Ulikheten i verden vokser, fordi de rike vil stadig blir rikere. Det står i Kapitalen - den nye boka til Thomas Piketty.

AKADEMISK SENSASJON:  Franske Thomas Pikettys fagblok om formuer, inntekt og ulikhet gikk til topps på amerikanske bestselgerlister. Boka hylles som den biktigste økonomiboka på tiår. Foto: Getty Images/AFP/NTB Scanpix
AKADEMISK SENSASJON: Franske Thomas Pikettys fagblok om formuer, inntekt og ulikhet gikk til topps på amerikanske bestselgerlister. Boka hylles som den biktigste økonomiboka på tiår. Foto: Getty Images/AFP/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Når det kommer til formuer, er spørsmålet om arv eller miljø avgjort. Arv er viktigst. Med hyppige referanser til forfattere som Jane Austen og Honore Balzac, har den franske økonomen Thomas Piketty levert en fagbok om sammenhengen mellom formue, inntekt og vekst i våre vestlige samfunn. Den amerikanske venstresida er opprømt, den intellektuelle amerikanske høyresida er motstrebende imponert.

I «Kapital i det tjueførste århundre» har Piketty brukt skattetall og tall fra arveoppgjør til å se på utviklingen av formue og kapitalinntekt over tid. Hans sentrale tese er at kapitalismen har et innebygd problem: Den vil gjøre de rike stadig rikere, slik at ulikheten innen hvert land vil måtte øke. Det er det motsatte av hva som skjedde i de vestlige land i etterkrigstida. Men Piketty argumenterer for at etterkrigsperioden var et unntak, ikke en normaltilstand. De fleste land gikk inn i etterkrigstida med høye progressive skatter Gjenoppbyggingen førte samtidig til sterk økonomisk vekst. De rikeste tjente mindre på formuene sine, mens veksten førte til at inntektene steg sterkere for folk flest. Forskjellene i samfunnet minsket. Helt til de ikke gjorde det mer.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer