Kapitalismens venner

FINANSKRISA: I lørdagens Dagblad sutrer Torbjørn Røe Isaksen og Nils August Andresen, begge redaktører i Minerva, over venstresidens hovering over kapitalismens falitt. Arne Strand, John Olav Egeland og Reiulf Steen fremstilles som slemme og hevngjerrige kommentatorer som uten blygsel erklærer kapitalismen som død.

Det er klart at det er lov til å bli sur når noe du tror på viser seg å ikke være helt sant og noen erter deg for at du tok feil. For å fremstå som voksne reflekterte menn, foretar så herrene en liten formalistisk selvpisking ved å inrømme at kapitalismen selvfølgelig ikke er ufeilbarlig og at den trenger å reguleres. Og det er reguleringen som har manglet denne gangen og derfor gikk det galt. Men det er helt feil av oss å tro at det har gått veldig galt. Vi står kun ovenfor en liten resesjon (dette høres i grunnen ganske koselig ut, nesten som en god gammeldags hyttetur uten strøm), litt høyere arbeidsløshet (herregud, hva er problemet, vi har da så gode trygdeytelser), eller litt lavere vekst noen år (jeg kan da vente litt til med å kjøpe ny bil). Sitat: «En vanskelig situasjon...ikke en situasjon som tilsier som skulle tilsi at sivilisasjonen som vi kjenner den skulle gå under».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, det kan nok være riktig. Men for veldig mange mennesker, spesielt utenfor heldige Norge betyr arbeidløshet alt. I veldig mange vestlige land betyr det at man er overlatt til en mager trygd som det ikke er mulig å opprettholde et anstendig liv på. Det betyr dårligere helse, dårligere oppvekstvilkår, dårligere utdanning og dette påvirker samfunnet i lang tid. Og nå har vi snakket om forholdene for arbeidsføre friske mennesker. Da kan man tenke seg hvordan livet blir for kronisk syke, utviklingshemmede, aleneforeldre og andre marginaliserte.

Det som gjør meg så inderlig irritert ved dette innlegget er at jeg opplever at Minervas menn bagatelliserer kapitalismens uskjønne side som ikke tar hensyn til de som ikke kan ta vare på seg selv. Det hadde kledd Minerva mye bedre om de kunne vise til at de tidligere har advart mot grådighet og moderasjon i stedet for å hevde at ingen systemer er perfekte, ei heller kapitalismen. Kapitalisme i greie doser er ikke dumt, konkuranse på visse områder har mye for seg. Og konkurranse i ordnede former kan både være spennede og samfunnsgavnende. De herrer redaktørene skriver til meg som om jeg var en idiot uten egne resonnementer. Kapitalismen trenger venner, men spar den for Isaksen og Andresen.