Kapoor i nord

VESTBYGD (Dagbladet): Søndag sto «Øye i stein» av den verdenskjente, indisk-engelske kunstneren Anish Kapoor på plass i Vestbygd, og dermed ble Skulpturlandskap Nordland fysisk fullbrakt.

Den ferdigstilte 37 tonn tunge granittskulpturen - som er nummer 33 i rekka av kunstverk - representerer en finstemt finale for et fantasiens utspill, som både har tent entusiasme og trosset motstand. Det var med samme materiale - lødingengranitt - at første trinn i prosjektet ble realisert gjennom finske Kain Tappers formtrio på Vega for seks år siden. Derfor får det en ekstra dimensjon ved at den digre sluttsteinen nå kommer fra den lokale geologiske grunnen, og at dens langveisfarende opphavsmann lokaliserte et sted for den med tung historisk klangbunn på Hustad Gård. Der møtte Kapoor respons fra grunneierne Anne Lise og Gunnar Ellingsen, som så det berikende i å knytte samtidsskulptur til en kultursti som trekker linjer i et jordsmonn med røtter til sagamettet jernalder.

Åpnet dialog

Prosessen tok sine tre år, men da plassproblemet omsider var løst, åpnet det for en dialog med de stedlige steinhoggerne som slo an et fruktbart samspill. Jens Hallgrim Andreassen og hans medarbeidere kan sin stein, og besøkene under arbeidets gang ga Kapoor visshet om at visjonen ble sikret i sin varige form. Den tre meter høye skulpturen - som kom på plass ved hjelp av en terrenggående kran - står frontalt og så selvsagt dimensjonert ved skillelinja mellom hav og land, hvor den synlig skifter sitt forhold til elementene gjennom vekslingene mellom flo og fjære. Dette bringer også tidas gang inn i det skulpturelle spillet, med sjøen som strømmer gjennom og trekker seg tilbake fra granittgigantens uthogde rom.

Mens den ytre formen er som «selfmade» fra naturens side med rå bruddflater og konturer, har det polerte indre rommet - som det ligger en masse manuelt arbeid bak - karakter av å omslutte et emosjonelt felt. Et rom som kan favne deg fysisk som kropp, og i sine overflater oppleves så legemlig mykt at man knapt tror berøringen mot egen hånd. «Innsida er som ømhet,» leste Trude Antonsen fra det diktet hun tilegnet skulpturen, og skolejenta fra stedet ga også ord til den tittelen Kapoor spontant videreformulerte som verbal inngang til verket.

Blikk og sinn

«Øye i stein» viser derfor ikke bare en kunstners sjeldne sensibilitet når det gjelder å poetisere en forestilling for blikket. Kapoors skulptur åpner også et sinnets rom i steinen, som med det lokalt brukte ordet livd gir ly for opplevelsen av en indre tilstand. Mens mørket kan ruge som en ugjennomtrengelig sone av redsel - materialisert med svart pigment - i noen av hans tidligere arbeider, gir intimiteten ved det lysreseptive rommet i steinen ved Hustad Gård en dreining mot et følelsesmessig leie av fortrøstning .

Skulpturens urfjellsytre gir samtidig inntrykk av en urokkelig evne til «å stå han av», som det også heter på disse kanter. Derfor tegner steinen med evig trass innskrevet i sine kantete konturer seg mot skiftningene i leia og lyset, og hegner om et indre, mottakelig kammer som åpner seg for og speiler flyktige forandringer i landskapsrommet. Anish Kapoors «Øye i stein» gir dermed syn for et nødvendig vekselspill mellom fasthet og følsomhet, som også har vært noe av et kjennetegn ved framveksten av hele det uforliknelige Skulpturlandskap Nordland.