Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Kappløp med døden i hælene

Regjeringen kappløper med viruset, folkets tålmodighet og faren for økonomisk nedsmelting. Erna må komme først i mål.

FORTSETTER: Regjeringen besluttet tirsdag at de inngripende tiltakene skal fortsetet til over påsken. Video: NTB Scanpix / Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Kommentar

Regjeringen har bestemt at tiltakene mot coronaviruset skal videreføres til 13. april. Noen er mest opptatt av at det rammer den hellige, norske påskeferien. Det har neppe veid særlig tungt i regjeringens vurdering. Den vet at viruset må tvinges på retrett de nærmeste ukene. Hvis det ikke skjer, står katastrofene i kø: Sammenbrudd i helsevesenet, massearbeidsløshet og et synkende næringsliv.

Foreløpig er det ingen som med sikkerhet vet hvordan smitten vil utvikle seg. De tallene helsemyndighetene har, er for spinkle til å lage holdbare prognoser. Det er behov for flere uker med registrering av smitte før det finnes et klarere bilde. Nå opererer Folkehelseinstituttet (FHI) med tre alternativer for utviklingen fram til midten av april.

Hovedmålet er er en situasjon der hver person som er smittet i gjennomsnitt bare smitter en annen, eller helst enda færre. Vi kan med en gang lære det gylne tallet: 1,0. Da vil viruset være i retrett. Ingen tror vi er der. Akkurat nå er målet å få smitten til å stabilisere seg på 1,3. Det vil bli dramatisk, men trolig vil helsevesenet klare å håndtere det. Alt over 1,3 er særdeles farlig.

AVLASTNING: Coronaviruset fortsetter å herje i Norge, og dette av sju nye feberpoliklinikker i Oslo. Disse skal avlaste legekontor og legevakt i kommunen. Video / Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Folkehelseinstituttet har beregnet effekten av en smittefaktor på 2,4. Den er ikke urealistisk. Hvis dagens tiltak og reguleringer ikke har nok effekt, kan vi komme dit. Smittekurven har ikke nådd toppen. Om tre uker vil et nivå på 2,4 kunne gi 147 000 smittede, mellom 3200 og 4200 innlagt på sykehus og 500 i intensivbehandling. På en pressekonferanse tirsdag la ikke helsedirektør Bjørn Guldvog skjul på at en slik situasjon vil overvelde helsevesenet.

Allerede i dag er ressursene og kapasitetene i helsevesenet under et enormt press. Ifølge Helsedirektoratet er 9000 ansatte i spesialisthelsetjenesten i karantene, og Kommunenes Sentralforbund rapporterer om knapphet på sykepleiere i storbyene.

SMITTETALL: FHI presenterte tirsdag 24. mars sin nyeste tabell for smittespredning. Tabellen har tre vurderinger av hvor mange mennesker hver coronasmittede nordmann i gjennomsnitt smitter: 2,4 eller 1,3 eller 0,9. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Legemiddelverket har tidligere meldt om risiko for mangler på kritiske legemidler og mangel på antibiotika og medisiner for intensivbehandling. Det har vært tendenser til hamstring, og tilfeller der leger har skrevet ut resept på antivirale legemidler til venner eller bekjente. Ifølge Helsedirektoratet vurderes rasjonering av legemidler fortløpende. Det er også knapphet på smittevernutstyr.

Det er dette bildet som gjør at regjeringen ikke letter på restriksjonene, selv om presset er økende. Regjeringen må ha visshet om tiltakene virker eller ikke. Slår de feil står hele nasjonen i en situasjon som kan skape uvisshet, maktesløshet og sosial uro. Foreløpig slutter alle partier opp om regjeringens linje, men den enigheten kan raskt forvandles til skrift i sand.

Kampen mot smitten er regjeringens jobb nummer en. Jobb nummer to er nærings- og arbeidslivet. Norge har nå 300 000 ledige eller 10 prosent av arbeidsstyrken. Vi må tilbake til den økonomiske krisen på 1930-tallet for å finne liknende tall. Og det skal bli verre før det forhåpentligvis blir bedre.

Regjeringen har lagt fram og fått vedtatt en rådyr redningspakke for næringslivet. I slutten av denne uka skal det komme flere tiltak for å holde hjulene i gang. Men statsminister Erna Solberg legger ikke skjul på at svake bedrifter vil gå under og at vi vil ha et annet næringsliv etter coronakrisen.

De politiske og økonomiske effektene av en slik utvikling må ikke undervurderes. Nedgangen kan bli et globalt hammerslag som endrer verdensøkonomien og river opp folks liv. Derfor er det ikke nok å ha blikket stivt festet på smitten. Konflikten mellom helse og økonomi er allerede følbar, skjønt bare i en nokså mild form.

Snart kommer kravene om at vi må satse mindre på de syke og gamle, og mer på å redde landets økonomi og de unges framtid. Alle vet at nedstengningen av landet en gang må ta slutt. Også på dette området må regjeringen komme opp med prognoser og planer. Vi har fått en rekke scenarier for utviklingen av coronasmitte. Nå er det behov for informasjon som viser hvordan økonomi og næringsliv vil utvikle seg i månedene fremover.

I de nærmeste ukene er det viktigst å slå ned smitten. På litt lengre sikt må bekjempelsen av pandemien tydeligere samkjøres med den økonomiske gjenreisningen.

CORONAVIRUSET: Etter to dager med synkende antall corona-dødsfall i Italia, stiger dødstallene igjen. I Norge videreføres de strenge tiltakene mot smitte. Video: Dagbladet TV Vis mer
Hele Norges coronakart