Kappløp mot bunnen

Asyl- og innvandringspolitikken skaper igjen debatt. Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett varslet en rekke tiltak for å redusere såkalte asylankomster. Flere av tiltakene de rødgrønne har foreslått vil berøre mange utlendinger, og asylsøkere med et såkalt reelt behov for beskyttelse vil bli spesielt hardt rammet. Likevel har ramaskrikene kun blitt rettet mot forslaget om å bygge en teltleir for å huse nyankommende asylsøkere i en kortere periode. Jeg ønsker ikke å forsvare bruken av slike teltleirer. Det er imidlertid på sin plass å påpeke at de andre forslagene til regjeringen, vil virke langt mer inngripende for mennesker som har flyktet til Norge enn det å måtte bo noen få dager eller uker i militærtelt.

Det såkalte underholdskravet – et økonomisk krav som må oppfylles for at blant andre barn og ektefeller av utlendinger som er bosatt i Norge kan få familiegjenforening – skal økes fra lønnstrinn 1 (kr. 182400) til lønnstrinn 8 (kr. 199200). Regjeringens forslag bygger på en idé om at det er en forbindelse mellom våre liberale familiegjenforeningsregler og strømmen av flyktninger som ønsker seg nordover. Det er nok tvilsomt om denne sammenhengen er reell: Når man i desperasjon forsøker å flykte fra en livsfarlig tilværelse som skyldes klanstridigheter i Somalia eller bomberegn i Bagdad, spiller det nok ikke en stor rolle for valg av beskyttelsesland hvorvidt underholdskravet for en senere familiegjenforening er på kr. 182.400 eller 199.200. En sikker følge av et økt underholdskrav vil derimot være at flere av de fattigste i samfunnet ikke kan gifte seg med folk bosatt utenfor EØS-området. I tillegg vil ungdom med minoritetsbakgrunn som ønsker å gifte seg med noen fra foreldrenes opprinnelsesland, kunne bli tvunget vekk fra høyere utdanning og over i lavlønnsyrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringens innstramninger stopper imidlertid ikke der. Den vil også bevilge mer penger til «grensenære kontroller». Dette kan faktisk virke som om regjeringen – med SVs stumme samtykke – ønsker å hindre mennesker på flukt å ta seg inn i Norge for å søke om beskyttelse.

For de ytterst få mindreårige asylsøkerne som makter å passere disse «grensenære kontrollene», vil de rødgrønne «intensivere arbeidet med å få til mer treffsikker aldersfastsettelse». Med litt godvilje kan dette kanskje leses som en innrømmelse om at norske utlendingsmyndigheter har en skandaløs forhistorie med bruk av tanntester, språkprøver og liknende – brukt for å slå tvil om asylsøkeres troverdighet. Det er all grunn til å tro at flere enslige mindreårige asylsøkere har blitt fratatt den ekstra rettssikkerheten vi i Norge ønsker å gi barn, fordi vi har brukt for upresise metoder for å fastslå deres alder. Myndighetene har operert etter et mildt sagt tvilsomt prinsipp: Testene er treffsikre inntil det motsatte er bevist.

Enda viktigere er det å påpeke at unge asylsøkere kan være svært sårbare, selv om de har kommet «godt oppi tjueåra», som statsråd Hanssen hånlig uttalte på pressekonferansen hvor han la frem tiltakene. Er det nødvendigvis riktig at vi skal bruke hundretusenvis av kroner på å bevise at asylsøkere er 19, og ikke 17 år? Og er det alltid slik at asylsøkeren godt oppe i tjueåra har mindre behov for en trygg tilværelse i Norge enn 17-åringen?

Det mest bemerkelsesverdige med regjeringens forslag, er at den synes å godta et kappløp mot bunnen: De landene i Europa med de mest liberale innvandringsreglene vil alltid måtte stramme inn. Hvis ikke de andre landene følger etter, risikerer de å bli overstrømmet av flyktninger. En slik utvikling gir ikke et godt grunnlag for en vellykket integreringspolitikk, men vil bidra til utstøting og økt fremmedfrykt. Med felles europeisk grensekontroll og et stadige tettere asyl- og innvandringssamarbeid, er det grunn til å frykte et felleseuropeisk race mot bånn. En slik utvikling er alt annet enn lystig.

Det brukes ofte sterke ord om innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken. I debatten om symboltunge telt haglet kritikken mot regjeringen. På grunn av bråket påføres statsråd Hanssen kanskje et nederlag ved å måtte droppe teltpolitikken når Stortinget skal ta stilling til forslagene 20. juni. Til tross for at de andre foreslåtte innstramningene i asyl- og utlendingspolitikken er langt mer uverdige enn teltene, får statsråd Hanssen gjennomført dem uten at de vekker det minste debatt eller harme.