Kappløp om Merlins makt

Nok et bevis på at mytestoff og personer med magiske evner er en skjønn forening i barnebøker.

Bestevennene Trampe og Kevin vokser opp i Rosemary, en landsby full av hekser og trollmenn. De går på skole for å bli fullverdige utøvere, og har sitt daglige strev med formularer og eliksirer. Men utenfra lurer den store faren. Det er en utvalgt som kan stå imot.

Hørt den før?

Jo da, det minner om Harry Potter. Men Philip Newths siste bok, «Den utvalgte», er heller en påminnelse om at Rowling slett ikke har krav på å eie denne sjangeren alene.

Newths historie står sterkt på egne bein. Boka viser at fortellinger med mytisk stoff som bakteppe og hovedpersoner med overnaturlige evner, det er skikkelig snadder når fantasien er forent med formsikkerhet. Newth drar veksler på sfæren rundt Arthur-legendene. Landsbyen ruger nemlig på det aller helligste i trollmannsverdenen: Merlins tryllestav som gir uavkortet makt over alle mennesker og magikere. Klarer den grenseløst onde Hu Gadarn å rane den til seg?

De språklige virkemidlene er langt mer uskyldige og rammen mindre ambisiøs i Newths bok enn hva tilfellet er for Harry Potter-bøkene.

Newth forteller på intenst myldrende vis, krydret med atskillig humor.

Bortsett fra at midtpartiet blir for langtrukkent og utflytende, holder han god styring over magiens uendelige muligheter, og fører historien i mål med samme lekne driv som i anslaget.