BARNEFAVORITT: Amerikanske Dav Pilkey (49), eller David Murray Pilkey, som han egentlig heter, skapte den bestselgende barnebokkarakteren Kaptein Supertruse som åtteåring, da han ble sendt på gangen for å lage uro i timen. Foto: SCHIBSTED FORLAG
BARNEFAVORITT: Amerikanske Dav Pilkey (49), eller David Murray Pilkey, som han egentlig heter, skapte den bestselgende barnebokkarakteren Kaptein Supertruse som åtteåring, da han ble sendt på gangen for å lage uro i timen. Foto: SCHIBSTED FORLAGVis mer

Kaptein Supertruse-forfatteren: - Følte meg veldig alene som barn

Bestselgerforfatteren har både ADHD og dysleksi.

(Dagbladet:) Det finnes nok ikke mange norske skolebarn som ikke har hørt om «Kaptein Supertruse». De elleville illusstrerte barnebøkene har dominert bestselgerlistene for barnebøker siden serien ble relansert på norsk i 2012.

I et e-postintervju med Dagbladet, forteller amerikanske Dav Pilkey (49) at han oppfant figuren som åtteåring.

Egen pult på gangen
- Læreren min sa ordet «undertøy» i klasserommet, og alle begynte å le. Jeg er ikke sikker på hva det var som var så morsomt med det ordet, men det fikk oss til å knekke sammen. Og da læreren vår ble sint og skrek til oss fordi vi lo av undertøy, ble det enda morsommere. Det hele gjorde stort inntrykk på meg, og jeg begynte å tegne Kaptein Supertruse samme dag, forteller han.

Læreren satte imidlertid ikke pris på tegningene av rektoren som under hypnose blir til en underbuksekledd superhelt. Hun sendte Pilkey på gangen, der han tilbrakte så mye tid i løpet av sine første skoleår at han fikk en egen pult der ute.

- Det var ikke så ille å sitte på gangen. Der kunne jeg tegne og lage tegneserier. Jeg tilbrakte mye tid der mellom andre og femteklasse, skriver Pilkey.

ADHD og dysleksi
Han har både dysleksi og ADHD, noe som gjorde skoletida utfordrende. ADHD fantes ikke som diagnose da han var liten, men han ble omtalt som «sterkt hyperaktiv».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det å ha alle symptomene på ADHD mens jeg vokste opp, gjorde at jeg følte meg som en dårlig person. Jeg klarte ikke å kontrollere impulsene mine, uansett hvor hardt jeg forsøkte. Dysleksien gjorde ting enda verre, ved å legge til følelsen av utilstrekkelighet. Dessverre var ikke skolen min godt nok rustet til å håndtere slike som meg, og jeg følte meg veldig bortkommen og alene, forteller han.

Én viktig ting lærte han seg i løpet av skoletida, nemlig å skrive fortellinger. Det til tross for at flere av lærerne og «minst én rektor» informerte ham om at det ikke var mulig å leve av å lage tøysete bøker.

Lærerne tok feil
I dag er det bare å konstatere at de tok feil - Pilkeys bøker er oversatt til 19 språk og trykket i over 200 000 eksemplarer bare i Norge. De hører til en tydelig barnelitterær trend, som også inkluderer populære illustrerte humorserier som «En pingles dagbok», «Dustedagbøkene» og «Gutta i trehuset». Tøysete barnebøker har blitt big business.

- Hvis jeg fikk en mulighet til å snakke med noen av de folka igjen, ville jeg minnet dem på at barn lærer på ulikt vis. Og at for mange barn er det å tegne og skrive egne historier en uttrykksform som de kan være mer komfortable med. Særlig hvis de strever med andre ting på skolen. Slik var det definitivt for meg, skriver Pilkey om skoletida.

- Påvirker dysleksien måten du skriver på?

Vis mer

- Jeg tror det. Som leser trekkes jeg naturlig nok mot tegneserieromaner og bøker med mange illustrasjoner. Det forklarer nok hvorfor jeg fyller mine egne bøker med så mange bilder.

All makt til barna
- Hvorfor har serien og sjangeren den tilhører blitt så populær, tror du?

- «Captain Underpants» handler om makt, som er noe de fleste barn kan relatere seg til. Vanligvis får ikke barn lov til å føle seg særlig mektige, fordi voksne alltid forteller dem hva de skal gjøre. I bøkene mine derimot, ender barna alltid opp med makta. Jeg tror leserne mine liker å tilbringe tid med barn som hele tida endrer verden - og noen ganger til og med redder den.

- Du har holdt på med serien siden 1997. Hvor lenge vil du fortsette å skrive nye bøker?

- Da jeg begynte, var målet mitt å skrive en trilogi. Jeg hadde ingen anelse om at det ville bli 12 bøker og flere spin-offs. Så lenge jeg er så heldig å få fortsette å jobbe med serien, kan det bli mange flere.