THE STREAM: Ylva Olaisen. Foto: Thomas Reisæter/Tv2
THE STREAM: Ylva Olaisen. Foto: Thomas Reisæter/Tv2Vis mer

Anmeldelse: «The Stream»

Karakter og artisteri trumfer det meste

«The Stream»-låtene under lupen.

THE STREAM: Finalerundene i «The Stream» er i gang, ni har blitt til seks. I kveld skal deltakerne synge egenkomponerte låter. Her er vår dom:

Skei & PT: «Kunne vært verre» (Sony Music)

Karakter og artisteri trumfer det meste

Trøndergutta synger om festen som blir til en regnværsdag. Duoen sverger til broilersk anthem-elektronika: «Denne helga her blir langt fra rai-rai og nachspiel / det her blir stressless og kaffekopp med karsk i». Det legges opp til take off-partier og allsang. Kassegitaren i bridgen holder deg nede frem til det konfettipåkrevde refrenget løses ut.

Det er tungt element av hørt-det-før her, men som Skei & PT selv sier: Det kunne ha vært så mye verre.

Thosebricks: «Pray For Love» (Warner Music)

Karakter og artisteri trumfer det meste

Tony Alexander Skjevik aka Thosebricks har åpenbart en stemme man ikke finner bak enhver gutteromsdør. Det er silkemykt som Sam Smith, men med en ørliten brodd. I tillegg har han coldplayske kvaliteter hva angår å finne frem melodier som ligger behagelig på tungen og i øret.

Det er litt nerdete, men fortsatt megakommerst. Og ikke minst slående vakker. Har trua.

Ramón: «Paper Cut» (Warner Music)

Karakter og artisteri trumfer det meste

Ramón gjør mye bra her. Ikke bare har han en finfin falsett, han har mye energi og vilje også. Låten i seg selv kjennes hakket for strømlinjeformet for sitt eget beste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ramón har store kjemper å felle om han skal vinne terreng i det overbefolkede synthpop-sjiktet han operer i. Men han kan absolutt talentet som kan gjøre at vokser seg stor og sterk med oppgaven.

Ylva Olaisen: «Hear You Sing» (Universal)

Karakter og artisteri trumfer det meste

«Hear You Sing» er kanskje den beste låten i dette heatet. Den er lun og mørk i versene, sånn ca akkurat passe varm nok for kalde vinterkvelder, mens refrenget bryter skylaget insisterende og målrettet.

Ylva er kanskje ikke den fremste sangeren av denne buketten artister, men karakter og artisteri trumfer som kjent det meste.

Emelie Hollow: «Save Me» (Universal)

Karakter og artisteri trumfer det meste

Om Ylva har den beste låten, så har Emilie Hollow den mest særpregede stemmen. Hun sverger til dvelende og mørk synthpop ikke så langt fra Emilie Nicolas sine musikalske beitemarker.

Låten gir stemmen hennes rikelig med rom til å skinne, der den sakte men sikkert krabber seg mot et tindrende flott refreng. Produksjonsmessig kjennes det dog litt velprøvd.

Adrees: «Stinkin’ Rich» (Universal)

Karakter og artisteri trumfer det meste

En av de få opptempolåtene i denne runden. Adrees kunne sikkert forsøkt å selge denne funky spretterten til Maroon 5 eller noen andre i deres omgangskrets. Den er umiddelbar, bittersøt og passe sjarmerende.

Langt fra original og Adrees har nok et par kolleger i konkurransen her som er utstyrt med en mer finkalibrert teknikk, men han bruker det han har på en god og formålstjenelig måte. Og låten klebrer.