STATUS: Får ikke bedre status av nye krav. Her en sykepleier på jobb ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
STATUS: Får ikke bedre status av nye krav. Her en sykepleier på jobb ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Utdanning:

Karakterkosmetikk

Strengere karakterkrav i matematikk og norsk for å bli sykepleier vil ikke endre yrkets status eller utdanningens kvalitet.

Meninger

For tiden foregår det en debatt om hvorvidt det er klokt av regjeringen å innføre krav om minimum karakteren 3 i matematikk og norsk for å få opptak på sykepleierutdanningen. Skjønt, debatt og debatt. Få har til nå sagt seg uenig med regjeringen. Sykepleierforbundet og deres studentorganisasjon støtter forslaget, Arbeiderpartiet like så. Den motstanden som finnes, fra for eksempel Kristelig Folkeparti, kan karakteriseres som mild.

Regjeringen argumenterer for karakterkravet, som innføres fra og med 2019, langs tre linjer. To argumenter er overordnet, og handler om utdanningens kvalitet og yrkets status - som begge vil øke med strengere inntakskrav, ifølge regjeringen.

Det siste argumentet er smalere, og handler om sykepleieres evne til å regne ut riktig dosering av medikamenter. Bakgrunnen er at over 40 prosent av sykepleierstudentene strøk på eksamen i medikamentutregning. I Dagsnytt Atten forrige fredag understreket Høyres Kent Gudmundsen at bare små feil i utregningen kan få fatale følger for pasienten.

Det har Gudmundsen rett i. Derfor blir heller ingen sertifisert som sykepleier uten å stå på eksamen i medikamentutredning. Dagbladet bekjent er det heller ikke et stort problem på norske sykehus og pleiehjem at sykepleiere ikke behersker faget.

Bedre matematikkunnskap vil kanskje likevel få flere til å gjennomføre utdanningen raskere. Gudmundsen argumenterte med at høyere karaktersnitt korrelerer med bedre gjennomføring. Det er ingen overraskelse. Men det er en mekanisme som gjelder karaktersnitt generelt, ikke matematikk og norsk spesielt. Skal man følge Gudmundsens argument til dets logiske konsekvens, er det heller ingen grunn til å stanse ved karakteren 3. Hvorfor ikke 4 eller 5? Og hvorfor bare matematikk og norsk?

Hvordan karakterkravet skal øke yrkets status eller høgskolens undervisningskvalitet, kommer heller ikke klart fram. Tvert om risikerer vi at håndplukking av karakterkrav i enkelte fag bare bidrar til å undergrave den generelle studiekompetansens funksjon. Hvis man mener generell studiekompetanse ikke kvalifiserer til studiekompetanse, er det her man bør begynne.

Forslaget trekker også høgskolenes evne til å lære bort, samt vurderingsevne i tvil. Dersom man er bekymret for kvaliteten på utdanningen, er det utdanningen det må rettes på, ikke inntakskvaliteten på studenten. Og hvis man frykter at høgskolene sertifiserer studenter som aldri burde blitt sertifisert, bør vi se på skikkethetsvurderingen, ikke norsk- og mattekarakterer fra videregående.

Det hele framstår symptomatisk for debatten om kvalitet i høyere utdanning: Politikere med handlekraftsbehov på jakt etter enkle løsninger, fant ingen. Karakterkrav er ingen krise, men heller ikke mer enn kosmetikk. Det er i hvert fall ingen laurbær å hvile på i kampen for bedre utdanning og høyere status for sykepleiere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook