Karate Kid 5

Velkoreograferte kampscener med sosiologiske undertoner.

FILM: De siste åra er det kommet en liten bølge filmer om skandinavisk ungdom med innvandrerforeldre.

Ikke så rart egentlig, da skandinaviske selvfølgeligheter som helgefyll, tilfeldig sex og fråtsing av svinekoteletter blir som vann i syre - eventuelt godt drama - når det føres inn i et hjem der halal, ekteskapsavtaler og æreskodeks rår.

Flykick 

I «Fighter» heter produktet av denne relativt moderne kultursymbiosen Aicha, ei 18 år gammel, dansktyrkisk jente som er mer opptatt av å trene kung-fu, enn å gifte seg med broren til sin egen svigerinne.

At det er duket for kamp både i og utenfor dojo’n? Så klart.

«Fighter» er bygget etter typisk «Karate Kid»-mal og oppskriften er enkel: Ungdom sliter i motbakke, finner styrke og mot og vinner til slutt den avgjørende kampen.

Slik sett er «Fighter» lite annet enn en film fylt med klisjér.

Samtidig er det en film om ei jente som juler opp gutta, og en film spekket med mer eller mindre velkoreograferte kampscener.

Karate Kid 5

Provoserer ikke

«Fighter» makter aldri å bevege eller provosere, og fører nok verken til at Aram kaster sløret, eller at Kari slutter å tilby Ali brennevin.

I stedet er det godt mulig at de to fjorten år gamle niesene dine fylles med energi og øver fly kick på hverandre så lampeskjermene fyker.