Arkitekturopprøret:

Kårer Norges styggeste bygg

Arkitekturopprøret har nominert ti bygg de mener er Norges styggeste til egen arkitekturpris, «Grøsser-medaljen».

REFSER MUNCH: Under høstens åpning mottok Munchmuseet sterk kritikk. Nå har det omdiskuterte bygget havnet på Arkitekturopprørets nominasjonsliste for Norges styggeste bygg. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
REFSER MUNCH: Under høstens åpning mottok Munchmuseet sterk kritikk. Nå har det omdiskuterte bygget havnet på Arkitekturopprørets nominasjonsliste for Norges styggeste bygg. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Med over 62 000 følgere på Instagram har Arkitekturopprøret skapt stor debatt rundt estetikken av bygg det siste året. I et tidligere intervju med Dagbladet avslørte de planer om eget byggeprosjekt. Nå skal de kåre årets styggeste bygg.

På Arkitekturopprørets nettside finner vi de ti nominerte til verstingprisen «Grøsser-medaljen». Kandidatene er fra hele landet, to av byggene ligger i Oslo.

Psykolog Saher Sourouri driver Arkitekturopprøret-kontoen sammen med Erik Holm. Han forteller Dagbladet at Arkitekturopprørets håp om at prisen skal stå til både skrekk og inspirasjon.

- Formålet er egentlig både å skremme og inspirere utbyggere, politikere og arkitekter til å gjøre bedre i framtida, sier han.

Slakter Munch

Blant de nominerte finner vi det kontroversielle Munchmuseet i Bjørvika. I nominasjonen beskriver Arkitekturopprøret Lambda som «et eksosgrått skuldertrekk» og mener bygget avkrefter deres teori om at dårlig samtidsarkitektur bare skyldes grådige boligutbyggere.

- Her valgte man nemlig bort kvalitet til fordel for et forsøk på provokasjon, og endte opp med et eksosgrått skuldertrekk som antakelig må totalrenoveres lenge før 100-årsjubileet for Munchs skjebnesvangre testamentering av hus og verker til Oslo kommune, skriver Arkitekturopprøret.

Det neste Oslo-bygget som får slakt, er Økern portal. Arkitekturopprøret beskriver bygget som «en saksløs kontorbygning» og mener det har tatt i bruk de verste arkitektoniske virkemidlene fra det siste århundret.

Her er noen av byggene fra Arkitekturopprøret mener er Norges styggeste:

- Ubehagelig

Arkitekturopprøret har ikke fokus bare på hovedstaden. Går vi et stykke ned på nominasjonslista finner vi Lovund Hotell på Lurøy.

I et NRK-intervju stiller utbygger ved Lovund hotell, Sivert Olaisen seg svært kritisk til kåringen.

- Jeg har fått med meg denne kåringen, som jeg på mange måter synes er litt ubehagelig. Jeg er vokst opp i et land hvor vi hedrer vinnere og heier fram taperne. Mener de dette bygget er stygt og sjelløst, er også jeg stygg og sjelløs, for jeg har lagt alt av meg i det, sier Olaisen til NRK.

Folket bestemmer

Sourouri forteller at Arkitekturopprørets mål med prisen var å la folket ta del i byutviklingen basert på estetisk sans.

- Det finnes flere arkitekturpriser i Norge, men fellesnevneren er at de deles ut til arkitekter av arkitekter og andre innad i bransjen. Da slipper ikke befolkningens synspunkt til, og vi vet mange er misfornøyde med det som velges ut, forklarer Sourouri.

ARKITEKTURDEBATTEN: Psykolog Saher Sourouri, som står bak Arkitekturopprøret, mener prisen er til for å gi flere en stemme i arkitekturdebatten. Foto: Privat
ARKITEKTURDEBATTEN: Psykolog Saher Sourouri, som står bak Arkitekturopprøret, mener prisen er til for å gi flere en stemme i arkitekturdebatten. Foto: Privat Vis mer

Han påpeker også at de holder kåring for en hederspris.

- Vi prøver også å få fram de gode prosjektene som ofte blir oversett av folk i bransjen fordi de ikke passer inn i bildet på riktig smak, avslutter Sourouri.

Munch-debatten fortsetter

Under høstens åpning fikk Munchmuseet storslakt fra professor i Arkitektur ved NTNU, Charles Alexander Booker, som mente detaljene i bygget så billig ut.

- For å si det sånn, nye skolebygg har gjerne bedre materialer og kvaliteter enn det nye Munchmuseet. De er mer gjennomtenkte, sa Booker til Dagbladet.

Munchmuseet skapte også sterke reaksjoner hos Norsk Handikapforbund. I et intervju med Dagbladet påpeker nestleder i Norges Handikapforbund, Magnhild Sørbotten, flere elementer hun mener gjør bygget mindre tilgjengelig for rullestolbrukere.

- Det er uholdbart at den store heisen er forbeholdt restaurant og bar, mens handikappede må bruke de to små, sier nestleder i Norges Handikapforbund, Magnhild Sørbotten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer