Kårer verdens beste bøker

100 av verdens fremste forfattere skal nå gjøre «det umulige». De skal kåre verdenshistoriens beste bøker. - En utrolig vanskelig oppgave, sier Jan Kjærstad, som har vært med på kåringen.

Av de m-i-l-l-i-o-n-e-r av bøker som er utgitt gjennom tidene, skal 100 framtredende forfattere fra hele verden nå i fellesskap krympe antallet ned til ei topp-100-liste. Det er De norske Bokklubbene som har tatt initiativ til kåringen, som kalles «Verdensbiblioteket». Blant mange kjente navn finner vi Doris Lessing, John Irving, Salman Rushdie, Nadine Gordimer, Milan Kundera, Carlos Fuentes, V.S. Naipaul, Paul Auster, Ben Okri, Fay Weldon, Wole Soyinka, Norman Mailer og en rekke andre.

Topp 100-lista blir offentliggjort 7. mai.

Gamle travere

Forfatterne fikk i oppdrag å velge ut ti bidrag til lista. Jan Kjærstad, Jon Fosse og Kjartan Fløgstad er de tre norske deltakerne. Kjærstad har hatt en tøff strid med å finne de ti utvalgte i bokhyllene i hans Frogner-hjem.

- Egentlig er jeg skeptisk til slike lister i utgangspunktet. Det skyldes kanskje den feminine siden i meg - det er stort sett bare gutter som er opptatt av lister. Men jeg kom fram til at dette er en fint initiativ som fører til at flere kan få ta del i de store leseopplevelsene.

Kjærstad har landet på noen ordentlige klassikere. Det nyeste innslaget på lista du kan se et annet sted på denne sida, er «Doktor Faustus» fra 1947.

- Ja, jeg har lite fra det 20. århundre. Jeg tror at om 500 år har vi kanskje bare ei bok som blir husket fra denne perioden. Kanskje to med kjempeflaks.

- Og du fant overhodet ikke plass til litteratur fra vår samtid?

- Nei. Av all nyere litteratur jeg leser i dag, er 98 prosent «mainstream». Vektskåla hadde gått i været for denne litteraturen om du satte de gamle klassikerne i motvekt.

Teorien om et mem

Kjærstad lener seg mot teorien om memer , utviklet av den populærvitenskapelige forfatteren Richard Dawkins, når han skal forklare overvekten av kjente klassikere på lista si.

Uttrykket «et mem» blir brukt som en betegnelse på en enhet i kulturell evolusjon. Ordet «mem» er avledet fra «memory».

- Du kan godt si at mem er et kulturelt gen. Når de sterke kulturelle impulsene overlever fra slektsledd til slektsledd, når for eksempel ei bok har kraft til å leve gjennom århundrer, da er den et eksempel på et mem. Det kan være impulser i litteraturen som kan definere oss bedre som mennesker enn de samlede sosialantropologiske verker.

- Det er heller ingen norske på lista di?

- Nei. Og det var ingen på den siste utvelgelseslista mi på 30 heller. Det nærmeste på topp 30 er Hamsuns «Sult». Eller kanskje «Mysterier».

Samtida

Dagbladet har også bedt flere andre norske forfattere og bransjefolk om deres topp-10-liste. Linn Ullmann fikk i likhet med Kjærstad ei hard økt i hodet.

- Det er smertefullt å velge ut bare ti. Det er så veldig mye jeg gjerne ville hatt med. «Dubliners» av Joyce, John Berger, Nadine Gordimer, Solstad, Fosses prosa, Askildsen...

- Men det er vanskelig med samtidslitteratur i en slik sammenheng. Vi vet ikke i dag om de vil klare tidsprøven - hvilken betydning de vil få for samfunnet, litteraturen og menneskene.

I rekka «det er umulig å sette opp ei slik liste» finner vi også lederen i Forfatterforeningen, Geir Pollen.

- Lista mi består av bøker som folk bør lese, om de er opptatt av litteratur. Det er verker som på ulike måter har gitt meg store leseopplevelser, sier Pollen.

Delta med dine favoritter!

DE BESTE AV DE BESTE: - Det er svært vanskelig å velge ut ti favoritter fra verdenslitteraturen, sier Jan Kjærstad. Her på jakt i sine egne bokhyller. Likevel har han blitt med på kåringen av «Verdensbiblioteket», som skal inneholde verdenshistoriens 100 fremste utgivelser.