En annerledes jobb med mer mangfoldig elevgruppe. Foto: Adam Gregor / shutterstock</cutline_name>
En annerledes jobb med mer mangfoldig elevgruppe. Foto: Adam Gregor / shutterstock</cutline_name>Vis mer

DEBATT: Mangfold i skolen

Kari, Abdi og læreplanen

Denne uka sendte kunnskapsministeren utkast til ny læreplan på høring. Møter det nye forslaget hverdagen i et mangfoldig klasserom?

Meninger

Skolens formålsparagraf krever at jeg møter elevene med tillit og respekt, samtidig som jeg stiller krav og gir utfordringer som skaper danning og lærelyst.

Oppdraget er utdypa i den generelle læreplanen, som er stappfull av politisk korrekte mål, komplekse beskrivelser av samfunnets behov og skyhøye ambisjoner for menneskeheten.

Orda og formuleringene er så svulstige og overordna at de vanskelig lar seg bryte ned til hverdagslige mål, krav og ønsker som møter utfordringene i det flerkulturelle klasserommet jeg står i hver dag.

På den ene sida skal jeg lære elevene å bli meningssøkende mennesker i tråd med kristen og humanistisk tradisjon. På den andre sida skal jeg klare å tilpasse og tilrettelegge undervisninga for Abdi, en 17 år gammel gutt fra Syria, som skal be, fem ganger om dagen, i klasserommet, også midt under historieprøva.

Abdi kommer fra et krigsherja land, har aldri møtt faren sin, og sliter med traumer. Hver dag følger han lillebroren sin til barnehagen, som eldste bror har han fått papparollen for fem småsøsken. Hver dag kommer Abdi ti minutter for seint, og hver dag får han anmerkning.

Samtidig som jeg skal bidra til at elevene blir skapende mennesker med inspirasjon fra fortida, har jeg velkomstsamtale med kurdiske Nadia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 19 år gamle jenta forteller om ei fortid fylt av dominerende mannskultur med vold i hjemmet og vold mellom mamma og pappa. Vold, frykt og flere ulike krisehjem. Utenpå er hun høflig, smilende og apatisk, inni er hun sint og trist, ei lita jente i opprør.

Nadia har gått på skolen i 13 år uten mestringsfølelse eller tro på egen skaperevne, blotta for inspirasjon fra fortida og kreativitet inn i framtida.

Som lærer skal jeg kunne garantere at elevene lærer seg å bli arbeidende mennesker, med gode arbeidsvaner og tro på egne evner og læring.

Jeg skal altså klare å motivere Armana en 17 år gammel papirløs flyktning fra Eritrea. Hun starta livet sitt på nytt fem ganger i fem ulike land, og vet ikke hvor mamma, pappa og de to mindre brødrene hennes er – eller om de i det hele tatt lever.

Armana sliter med ensomhet, sosial angst og søvnløse netter. Hun lever i konstant frykt for å bli sendt ut av landet slik at hun må starte på nytt, en sjette gang. Arbeidsvanene er hennes minste bekymring.

Jeg skal også lære elevene å bli samarbeidende mennesker med plikter og ansvar. Men samarbeid er ikke et begrep for Mohan, en 16-årig fra Sri Lanka. Som 14-åring ble han hjemløs, uten inntekt. Mamma og pappa kasta ham ut av barndomshjemmet da han fikk seg norsk kjæreste.

Mohan har trent i sin sport for å vise at han mestrer noe. Han vinner konkurranser, norske og internasjonale, men han gjenvinner aldri foreldrenes tillit.

Plikter og ansvar på skolen kommer alltid i andre rekke, og fraværet er så høyt at han ikke får vært et samarbeidende menneske med de andre i klassa i det daglige.

Jeg skal gjøre elevene bevisst eget og andres kulturgrunnlag, i fortid, nåtid og framtid, som integrerte mennesker. Men for Hakim, 17 år fra Somalia, er fortida blitt lagt lokk på. Hakim aner ikke hvem pappa er, men han veit så altfor godt at mamma er narkoman og har fire andre barn, med fire andre menn. Moren begynte med stoff da hun som fjortenåring ble sendt tilbake til Somalia for å tvangsgiftes.

Hakim sliter med dårlig samvittighet og uro i kroppen. Han krever mye oppmerksomhet, bråker, får kjeft og kommer ofte i slåsskamp. Kulturgrunnlag og fortid er ikke så viktig for Hakim, som synes framtida er skummel, og aller helst vil glemme både hvor og hvem han kommer fra.

Jeg skal også gjøre elevene til miljøbevisste mennesker, der de ser seg sjøl som del av noe større og er solidariske utover landegrensene. Og sist, men ikke minst, skal jeg gi elevene en felles referanseramme, slik at de blir allmenndanna mennesker.

I en slik situasjon, med alle disse enkeltskjebnene – får elevene landet rundt i norsk skole like muligheter til dannelse og utdannelse? I utgangspunktet overhodet ikke! Forskjellene er enorme. Elevene stiller ikke på samme startstrek, de starter milevis unna hverandre. Som lærer har jeg likevel en reell sjanse til å bidra til like muligheter, slik at alle kan tre over målstreken sammen. For felles forståelse er mulig hvis elevene skaper den sammen. Det må skje i klasserommet, hver dag, hver time. Abdi, Nadia, Khaled, Mohan og Hakim må snakkes med, ikke til, eller om. Disse elevene er ikke utfordringer som gjør dannelsesoppdraget mitt vanskelig, de er enkeltmennesker som gjør dannelsesoppdraget mulig.

Etter formålsparagrafen skal jeg, for alle mine elever med svært ulik bakgrunn, bidra til å åpne dører til kunnskap, innsikt, kjennskap og grunnleggende verdier. Sist, men ikke minst skal opplæringa mi bidra til innsikt i kulturelt mangfold, og det er nettopp dette som blir viktigere og viktigere i framtida.

Dannelsesoppdraget kan heldigvis lykkes, også når elevene har svært ulik bakgrunn. At klasserommet er mer komplekst enn i 1993 gjør jobben som lektor viktigere, mer spennende, mer givende og mer rørende. Og selvfølgelig gjelder ikke dette bare klasserom med mange minoritetselever, men også klasser med Kari, Mette, Ola og Per. Samfunnet er mer heterogent, både verdimessig, kulturelt og religiøst. Forskjellene er større mellom skolene, mellom klassene på skolen, og mellom elevene i klassa. Da må dannelsesoppdraget males med bredere pensel der et bredt kulturgrunnlag og verdisyn legges til grunn. Aller helst bør ambisjonene forbli såpass svulstige at de viser fram det brennende ønsket vi lektorer og lærere har for at elevene blir «gagnlige», danna folk. Men målene må være så konkrete at de kan møte en mangfoldig klasseromshverdag.

(Elevene er anonymisert.)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook