Kari Jaquesson

JEG STILTE EN BETINGELSE for å ta jobben. Kjole. Lang og lekker kjole. Og høye sko.

- Ja vel?

- De ville visst ha meg til å være en slags sporty programleder i shorts. Det kommer ikke på tale, sa jeg. Så jeg har mast meg til nytt antrekk hver gang.

- Høye hæler og lang kjole ved bassengkanten?

- Etter tre år i gymdrakt på frokost-TV tenkte jeg: «Fader heller, når jeg først får meg en programlederjobb på TV skal jeg i hvertfall ha på meg skikkelige klær.» Dessuten kommer man ikke hjem til folk lørdagskveldene i treningstøy. Det skulle bare mangle at jeg ikke pynter meg litt når jeg skal hjem i stuene til folk som ikke har invitert meg. Da bør man ordne seg litt først. Sier Kari Jaquesson om hvordan det er å debutere som programleder. Bortsett fra kjolen bekymrer hun seg i det hele tatt lite om å gjøre noe helt nytt.

- Øvd? Nei, vi har ikke øvd så mye akkurat, men dette skal bare være morsomt, sier hun for å berolige en journalist med skeptiske øyenbryn. I sommer leder hun programmet «Bykampen» hvor seks mellomstore byer konkurrerer med hverandre om «Norges beste sommerby»-tittelen. Ingen storbyer, bare småbyer av den typen nordmenn flest kommer fra. Bortsett fra Kari. Hun er «Absolutt Oslo». Hele kroppen hennes skvetter oppriktig når hun blir spurt hva en småby skal ha for at hun flytter til en annen by enn Oslo.

- Wow, oiii, gosh. Hva skal det være da? Bykamp-programlederen kommer seg ikke unna:

- Stort grønnsakutvalg og fiskebutikk, prøver Kari. Men kommer ikke på en eneste norsk by hun ville pakket med seg manager, trimstudio, mann og barn for å bo i på alvor. Alt finnes jo i Vika. Mellom Frogner og Aker Brygge.

- Hvor urbant er det mulig å leve?

- Jeg vil påstå at det er mer urbant å bo i bydelen Torshov enn her på Aker Brygge. Der bor det faktisk folk som er født der og har bodd i samme gård siden femtitallet. Aker Brygge er bare for innflytterne og er mer drabantby enn noe annet sted i Oslo. Og så Skøyen da, som også er konstruert som et stort shoppingsenter bare med tanke på profitt og kjappe penger.

DET VAR ANNERLEDES FØR

, sier Kari og snakker om kai-området den gang det fortsatt var nedlagte, møkkete industrihaller - før det ble et shoppingsenter for turister med gull-Visakort, og plass for treningsstudioet hennes, Trim Tram.

- Det var masse bra partyer her. Det var jo så sentralt, men kostet ingenting for kunstnere å jobbe her. Dessuten var det masse bra konserter. Folk flyttet inn og gjorde greiene sine, og det var ekte det de drev med. Sier dama som var med på forrige jappetid. Hun forsvarer gjerne åttitallet og mener at man skal ha en smule anstendighet når man kikker på de glade champagneårene - gjennom nittitallsdyre designerbriller:

- Det handler mer om penger nå. Folk er oppriktig opptatt av rikdom og hvordan de skal vise det. På åttitallet var dette viktig, men alt var mer kreativt. Selv om motene var fæle og det var mange sprø måter å markere velstand på, var det veldig god plass til gode ideer.

SELV INNTOK KARI ÅTTITALLET

med sin egen nattklubb «Radio Nova» som hun startet som 18-åring. Seinere drev hun flere restauranter, omgjorde noen til klubber, slo seg på klesimport og ble reisende i klær med åttitalls-hiten Mikke Mus-badedrakter.

- Jeg fant fort ut at å selge klær på Vestlandet var «not me» akkurat. Det som var flott med åttitallet var at hadde du en ide var det mulig å gjennomføre den selv. Alt var mye mer uskyldig. Nå er det bare snakk om konsepter og investeringer .

Sier dronningen av trim-land med dødsforakt. Hun tar gjerne et treningsseminar eller tre i lunsjen, før hun skjener over i yndlingtemaet livskvalitet . Hun har nettopp gitt ut boka «Det gode liv».

- Vi er storforbrukere av nervepiller, sovepiller og anti-depressiva. Alt har hardnet til, og alle skal bare investere i aksjer. Det er ikke viktig i den store sammenhengen.

- Hva er viktig?

- Kjærlighet. Livet er så kort, vi lever bare i åtti år. Vi må kjenne at vi er er i livene våre, sier hun. Kari Jaquesson trekkes ofte fram som den ultra-post-moderne kvinne med sitt særbo-skap til kjæresten Saul. De egner seg ikke som samboere, derfor har han sin egen leilighet et steinkast unna Karis.

- Jeg er kjempeforelsket, jeg. Mer vil jeg ikke si, betror hun som om hun traff ham for første gang i forrige uke. Imidlertid har de en åtte år gammel sønn sammen.

- Jeg håper bare han er forelsket i meg, fortsetter hun på tenåringsvis, mens hun fikler med den bøtteblå sykkelhjelmen.

- Livet er dødskort, og vi må være til stede og ikke la det gå forbi, forklarer hun og proklamerer rutinert, blid og velvillig om nærvær i livet. Som om det bare var å legge seg på gulvet og å bli med på 10- 12 morgen-sit-ups med henne på frokost-TV.

- Er det mange som blir provosert av å høre sånt fra en superdame som deg?

- Nei, jeg er ikke noen superdame. Jeg er ikke opphengt i statussymboler, og det er jeg veldig glad for. Derimot er de helt elementære tingene så sinnssykt svære i livet mitt. Det handler om å trekke pusten og å si at du bryr deg. Når jeg har fått den posisjonen jeg har i livsstilsmarkedet er jeg veldig glad for at det er meg som forvalter den. Det kunne vært et nek som synes det er ufornuftig å ta seg en burger.

- Er det ikke ufornuftig å ta seg en burger da?

- Hvis jeg bestiller en grillpølse på en bensinstasjon, ser jeg jo de flakker med blikket. Mange tror jeg er sånn kålrabitype. Nettopp derfor er det så deilig å ikke være det.

Programleder: Marit Christensen i «Absolutt» i NRK. Hun er verbal, dyktig og har mye sjel.Litteratur: Spenning- og krimlitteratur. Jeg leser sinnssykt mye fitness-stoff, parallelt med «Peer Gynt». Jeg er fullstendig Ibsen-fan.Musikk: Jeg liker flyplassmusikk av typen gammel Roxy Music. Alt av Brian Eno. Og selvfølgelig David Bowie og Iggy Pop.Film: «Bladerunner», den har jeg sett igjen og igjen på video, men har ikke sett «directors cut» med den andre slutten ennå. «Piano» er også en god yndlingsfilm.Mat og drikke: Alt fra havet er favorittmat, med vann til. Og jeg greier ikke kalvebrissel - visste du at brissel kommer fra inne i strupehodet på kalven? Det er bare bløtt og ekkelt.Beste TV-minne: Da «Pompel og Pilt» ble tatt av lufta da jeg var liten. Det var skikkelig psyko-barne-TV. Jeg ser noen gå rundt i T-skjorter med «Jeg er et Pompel og Pilt-offer». En sånn skulle jeg gjerne hatt selv.Verste TV-minne: Ingen, jeg har bare hatt 3-minuttersøkter og da er det lite som kan gå galt. Men nå skal jeg jo ha direktesendinger i hele sommer, du får spørre når det hele er over.Aktuell med: «Bykampen» på TV2. Lørdager kl. 20.00.