Karikatur og sensur

«Som man skjønner er striden om tegningene i Jyllands-Posten en gjenganger i utallige varianter.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MED OPPSTYRET omkring Jyllands-Postens karikaturer av islamstifteren Muhammed, berøres en eldgammel strid om trykke- og pressefrihet. For satiren har lange tradisjoner. Først i form av kobberstikk og tresnitt som skildret korrupte makthavere og grisk adel. Den første profesjonelle, europeiske karikaturtegneren var italieneren Pier Leone Ghezzi. Og på 1700-tallet ble karikaturbegrepet vanlig i hverdagstale. Satiren kan brukes og misbrukes, slik blant andre dansken Emil Jensen har skildret det i sitt mektige verk «Karikaturalbum» (1906-12). Oftest har satiren vært de svakes tilflukt mot overmakten - den har vært forstandens, rettferdighetens og sannhetens forsvar. Misbruket inntreffer når satirens virkemidler brukes av makthaverne til et bestemt propagandaformål, som da nazipressen i en endeløs strøm karikerte jødene og deres kultur.

GJENNOMBRUDDET for karikaturer som moderne samfunnssatire skjedde altså på 1700-tallet, og den sentrale aktøren var engelskmannen William Hogarth. Det er i denne perioden det liberale borgerskapet vokser frem som den sterkeste samfunnsklassen i England. Fra 1694 var det full trykkefrihet, og omkring 1730 ble parlamentarismen grunnfestet. I Hogarths mange kobberstikk var det få sosiale fenomener som ikke ble berørt: Selvgode dommere, alkoholens forbannelse eller religiøs fanatisme. En av hans arvtakere var den kreative karikaturtegneren James Gillray. Han boltret seg best i den genuine politiske satire, og var ikke snauere enn at han karikerte den drikkfeldige kongen, Georg III. Gillrays yngre åndsbror, George Cruikshank, klarte ikke helt å bevare integriteten, han lot Georg III satirisk i fred - etter en bestikkelse på 300 pund. I andre land førte kunstnerne som arbeidet med satire en evig kamp mot politi og sensur. Under eneveldet i Frankrike førte dette til harmløs harselas over motenykker, mens den krasse politiske karikaturen uteble.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer