Karikaturens mester

Avistegningen har tradisjonelt en sterk stilling i skandinavisk presse. Nylig døde en av de største, Ewert Karlsson.

FRA VÅRT BRODERLAND

i øst innløper melding om at avistegneren EWK er død. Mange av Dagbladets lesere vil motta den med vemod. Gjennom mange år hadde avisa fri tilgang til hele hans menasjeri av karikerte ledere, i Norden så vel som på den verdenspolitiske arena. I 1990 kunne avisa invitere Oslo-publikumet til en presentasjon av 70 av hans mest berømte tegninger. Ved fire anledninger ble han kåret til verdensmester i avistegning.

HANS EGENTLIGE

navn var Ewert Karlsson, men avislesere i Sverige og Norge samt i Tyskland, USA og andre land kjente ham med de tre lange og tynne bokstavene han satte nederst på tegningene. De var en garanti for kunstnerisk kvalitet og politisk innsikt. Med spesielt sterkt engasjement diskuterte han trusselen mot miljøet, den urettferdige fordelingen av livets goder mellom den rike verden og den fattige, og kampen for fred og nedrustning. Hans tegninger var alltid samfunnskritiske, men politisk befant han seg sånn passe i midten. Han var jo egentlig bonde, og det svenske Centern fikk nok vanligvis hans stemme.

SOM VÅR EGEN

Hammarlund var Ewert Karlsson selvlært, og opplært i et helt annet yrke enn tegnerens. Han var godt over 30 før han oppga landbruket og ble tegner på heltid. Fra da var han altså en av verdens fremste kommentatorer til politisk dårskap, maktmisbruk og pompøs selvhøytidelighet. «En karikatur er ikke noe vrengebilde, den er sannere enn virkeligheten,» skal han ha sagt en gang. Hans ambisjon var å belyse et problem, sjokkere og om mulig også engasjere sine tilskuere. For en avistegner skal ikke bare få modellen til å sprelle i sin streksnare, men må også fange avisleserens oppmerksomhet. Avisa ser nok i utgangspunktet på tegningen som en slags lokkemat for den skrivende kommentatoren. Men de beste tegnerne har også et budskap i sin egen rett. De kan sette temaet i så klart lys og i så skarpt relieff at de overskrider det den verbale makkeren setter på trykk. EWK hadde denne evnen, og de beste av hans karikaturer har også vist seg å ha liv langt ut over dagen, som stort sett er den levetid journalistikk, skrevet som tegnet, vanligvis må finne seg i. Hos EWK har selv de mest langlevde karikaturer stadig noe friskt over seg. Hans klassikere er ikke blitt tannløs nostalgi over konflikter som for lengst er løst.

BLANT KLASSIKERNE

finner vi Kinas kommunistleder Mao, med Mao-dress spettet av Kinas to milliarder innbyggere med hale som en kinesisk drage, Moder Jord som utslitt gravid kvinne, Mitterrand i napoleonsk selvhøytidelig positur og Ronald Reagan som Supermann på sitt stjerneprogram, med et maskingevær i hånda. Vår egen Gro har han tegnet som bannerfører for en vikinghær på marsj, med innskriften: Fred, frihet og flere barnehager.

Han gjorde det politiske liv både morsommere og mer lettilgjengelig.