HELVETE LØS:  Vebjørn Selbekk, daværende redaktør i Magazinet, trykket faksimile av karikaturtegningene Flemming Rose hadde satt på trykk i Jyllands-Posten i 2005. Foto: Scanpix
HELVETE LØS: Vebjørn Selbekk, daværende redaktør i Magazinet, trykket faksimile av karikaturtegningene Flemming Rose hadde satt på trykk i Jyllands-Posten i 2005. Foto: ScanpixVis mer

Karikaturveteranene

Du trenger ikke være enig med Vebjørn Selbekk og Flemming Rose i alt for å gratulere dem med Fritt Ords honnør.

Kommentar

«Hear the truth whoever speaks it» er et berømt sitat fra den jødiske filosofen Moses Maimonides, og henger på en av bygningene tilknyttet det jødiske museet i Berlin.

Jeg festet meg ved det da jeg besøkte museet nylig, og det føles nyttig å trekke det fram når jeg gir støtte til kristenkonservative Vebjørn Selbekk og utenriksredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten - avisa som for kort tid siden på lederplass advarte mot faren for borgerkrig i Sverige.

Du trenger ikke være enig med dem i ett og alt for å se at deres innsats for ytringsfrihet de siste ti årene har vært formidabel. Derfor er også Fritt Ords honnør vel fortjent.

Begge to er som veteraner å regne i karikaturdebatten. Rose var den intellektuelle tilretteleggeren, mens Selbekk nok kanskje har snublet litt mer inn i rollen som ytringsfrihetens fanebærer. Under karikaturstriden i 2005 sa han til fagbladet Journalisten at han ikke ville trykket karikaturer som støter kristne, noe han senere har angret på. Heldigvis for ham hadde han faktisk allerede før, i 2005, trykket en slik tegning. Av Jesus i en homoerotisk setting. Det må være lov å ha flaks, og ikke minst lære av sine feil, også for de prinsipielt anlagte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rose var mannen som bestilte de 12 tegningene, flere av dem Muhammed-karikaturer, som Jyllands-Posten trykket i 2005. Høyst relevante illustrasjoner til en sak som utforsket et tema vi har blitt langt bedre kjent med i tiåret som er gått: selvsensur i dansk og europeisk presse og kulturliv.

Et spørsmål som raskt kom til å handle om liv og død, og der både Rose og Selbekk er drapstruet. Jyllands-Posten har måttet søke dekning. De lever med konstant høyt sikkerhetsberedskap, og de og deres medarbeidere har vært utsatt for flere mislykkede angrep. Avisen anså det som for risikabelt å trykke faksimiler fra Charlie Hebdo etter massakren i Paris i januar.

I tillegg til ytringsfrihetsspørsmål, fletter karikaturdebatten seg inn i en lang rekke andre brennbare temaer som religion, innvandrings- og flyktningespørsmål og vestens (forfeilede) Midtøsten-politikk. Derfor blir den også vanskelig, og lett å gå seg vill i - etter prinsippet: «vi må være enige om alt, eller ingenting». Honnøren fra Fritt Ord er nyttig fordi den kan bidra til å rydde opp. Den handler om journalistikk og ytringer.

Det går ikke an å akseptere at et religiøst dogme skal legge føringer for hvordan den offentlige debatten skal foregå. Det er en umulig linje å forfølge, en logikk som undergraver det mest sentrale ved et liberalt demokrati.

Det går an å be om respekt for sine religiøse følelser, men du kan ikke kreve det. Det burde egentlig ikke være et så kontroversielt standpunkt at det kvalifiserer til en ytringsfrihetspris, men slik er det blitt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook