Karines samlede striper

I dag lanseres for første gang en helnorsk tegneseriebok, hvor en kunstner har fått boltre seg på 175 store sider. Karine Haalands humoristiske striper i «Våre venner menneskene» er med andre ord en nyskapning i norsk bokverden.

- Jeg har aldri fått barn, men jeg tror det føltes litt sånn da jeg holdt boka i hendene første gang. Jeg fikk en følelse av at nå har alle tegneseriene mine kommet hjem, de har fått et sted å være, sier Karine Haaland (33).

Sensurert

For det er mer eller mindre «Samlede verker» som har funnet et hjem mellom to permer. Haaland, som i fjor fikk Dagbladets tegneseriepris, har skapt sine vittige striper siden 1995, og har vært å oppleve i blant annet Det Nye, Larson og Ny Tid. Hun er også blitt avskjediget fra Bergens Tidende, da hun la ordet «pakkis» i munnen på daværende justisminister Gerd-Liv Valla. Og NRKs Internett-redaksjon, som skulle bruke hennes striper på sine valgsider, falt ikke for den om Frp-eren som ga fellingstillatelse på en muslim som skulle ha revet i hjel flere sauer i Vegårshei.

Men Karine Haaland oppfatter ikke seg selv som bare provoserende.

- Jeg går ikke langt for å gå langt, men jeg gjør det for å understreke et poeng. Jeg prøver å unngå å virke sårende på enkeltmennesker. Jeg er veldig begeistret for tegneseriene til Steffen Kverneland, og hos ham ser jeg nødvendigheten av å ta den helt ut, og hvor fruktbart det er, sier Karine Haaland.

- Du var kanskje den første som brukte innvandrere i tegneseriestriper?

- Da jeg begynte å lage striper om og med innvandrere, var fremmedfrykt jevngodt med rasisme. Nå er det legitimt å bruke innvandrere i humor, bare se på Otto Jespersen. Egentlig prøver jeg å beskrive en alminnelig, folkelig fremmedfrykt.

Kjønnsrollebytte

Du bytter også om på kjønnsrollene, og tegner kvinner i den ellers så mannlige jegerrollen?

- Jeg bodde i et bofellesskap med noen jenter som hadde et usentimentalt forhold til menn og kjønnsliv. De var sånn «Nei, nå må vi ha en mann», og så gikk de på byen. Jeg ble med, og før jeg hadde fått kjøpt en øl var venninnen min på vei ut av lokalet med en mann. De var grusomme, helt rå. Når en elsker gikk om morgenen, møtte han en annen i døra!

Homofile menn har også en relativt stor plass i din tegnede verden?

Overskudd

- Du skjønner, jeg har en eksmann som har skiftet fil - og hva gjør ikke det for selvtilliten min - og han tar meg av og til med i et homsemiljø hvor det virker som de aldri før har møtt heterofile. «Hei, hils på Karine, hun er heterofil!» Da blir det helt stille. Jeg bruker av og til den klisjégreia med lærhomser, men det har jeg bare sett én gang her i byen.

Karine Haaland kommer fra Bergen, men bor nå på Grünerløkka i Oslo. Det sammensatte miljøet i byen er en viktig inspirasjonskilde for henne, men hun henter impulser hele tida. Hun passer på å ikke lukke seg inne og bare lage tegneserier.

- Jeg kunne ikke tenke meg å tegne på heltid. Det er viktig å alltid ha en jobb ved siden av, som jeg kan hente inspirasjon fra. Jeg ønsker å være i kontakt med folk som ikke lager tegneserier, på en måte ha et liv. Tegningen skal være en overskuddsgreie, og ikke en inntektskilde. Jeg skjønner ikke gutter som lager tegneserie om det å lage tegneserie, sier Karine Haaland, og legger til med et sukk:

- Jeg er 33, og burde ha funnet meg en annen jobb for lenge siden. Steffen Kverneland er 34, men han er mann, så han får vel lov til å dumme seg ut. I min omgangskrets er det nærmest slik at man ikke er noe før man er vaktsjef i Dagsrevyen, sier Karine Haaland, som håper at denne boka kan rydde vei for andre som vil lage tegneserier.

HUMOR: -Jeg har en eksmann som har skiftet fil -hva gjør ikke det for selvtilliten min? Karine Haaland humoristiske tegninger er samlet mellom stive permer.