Oslo 14.10.2014
Karl Ove Knausgård til portrett i Magasinet. Vi møter han på Sentrum Scene der han skal ha forestilling sammen med Tore Renberg og Tønes.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Oslo 14.10.2014 Karl Ove Knausgård til portrett i Magasinet. Vi møter han på Sentrum Scene der han skal ha forestilling sammen med Tore Renberg og Tønes. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Karl Ove Knausgård om skjebne og tilfeldighet

Nytt, fyldig nummer av magasinet Granta.

Meninger

Litterære tidsskrifter har forskjellig funksjon. Mange forsøker å bringe fram artikler som har enten en polemisk brodd eller en nyhetsverdi. Noe som kan skape debatt.

Tidsskriftet Granta skiller seg ut. Nå er den tredje norske utgaven av dette magasinet på gata, og som vanlig er det snakk om en antologi, med originale bidrag fra norske og utenlandske diktere.

Bladet har stikkordet «Bagasje». Som slike temaer flest kan dette ordet romme nesten hva som helst. Det hele innledes av T. Harry Schjerven, også kjent som Torgeir Schjerven. Og siden hovedoppslaget vårt på boksidene denne uka handler om fugler, er det fristende å sitere:

«Hvem har ikke sett en fugl fly inn i himmelen/Hvem har ikke sett hastige vingeslag skyggelegge/et forsvinningsnummer/i løse lufta/Hvem har ikke sett dagens lysende gjennomskinnelighet/plukke fugler direkte ut av blikket/Og hvem har ikke sett demringen mette seg på stjerner/for å omgi faste gjøremål og togruter/med en lysende fedme av tid man ikke skal kjenne vekten av,/i et håndgrep, i en fraktmaskin og et ganglag/Jeg spør: finnes det en hemmelig venn for kjærtegn, en fugl/for hånden/et beskjedent løft: en liten lettelse/som kan gi mål på hva himmelen bærer?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Applaus til Schjerven, og deretter kan du gå løs på forfattere som Kjersti Annesdatter Skomsvold, Gunnhild Øyehaug, Jan Grue og Anne Oterholm, eller utlendinger som Sara Stridsberg, Rachel Kushner, Teju Cole og Leslie Jamison. Litterære innslag i mange retninger.

Hvor er litteraturen på vei? Hva fins i bagasjen? Noen ganger kan man få inntrykk av at forfattere, særlig norske, fortsatt har problemer med å reise seg etter sjokket de er blitt påført av Karl Ove Knausgårds seks bind kamp med seg selv, litteraturen og virkeligheten.

Knausgård avslutter Granta, med et essay kalt «Om skjebnen». Intet mindre. Dikteren utreder det gode, gamle forholdet mellom skjebne og tilfeldighet. Hvem er vi? Hva gjør vi? Fins det noe slikt som forutbestemmelse? Eller står vi fritt til å styre våre liv?

Knausgård tråkler seg gjennom temaet, med henvisninger til alt fra Bibelen til Njaals saga, fra Don DeLillo til Olav Duun. Jeg skjønner ikke helt hvor han lander etter sin ørneflukt, men han byr i hvert fall på formuleringer som denne:

«Mer og mer har jeg tenkt at vi er uforanderlige, at den vesentlige delen av vår karakter står fast fra den dagen vi blir født, til den dagen vi dør, og at alle forestillinger om forandring og forbedring bare er små justeringer vi gjør for å kunne fungere i det sosiale, altså ut fra hensynet til den andre, som er mer eller mindre sterkt alt ettersom hva slags karakter vi i utgangspunktet er. Ustadigheten, de indre sjelestormene, monologene vi fører med oss selv, dagbøkene vi skriver, psykologene vi går til, endrer ingenting på det, bortsett fra at vi mister det aller enkleste av syne, hva vi FAKTISK er for andre, og hva vi FAKTISK gjør med dem. Og at det faktisk finnes gode og dårlige mennesker

Ikke gi deg, Karl Ove. Så lenge hjertet slår, er det aldri for seint å gruble over disse tingene. En bagasje du aldri kommer til å få satt fra deg.