Karlsson flyr igjen

Vår alles venn Karlsson, han med propell, er ute med strekene sine igjen. Så spørs det om Olle Hellboms 24 år gamle film fortsatt fenger. Det står i alle fall ikke på Lillebror.

Han er et ordentlig sjarmtroll, en liten fyr mange små kan identifisere seg med, slik han av hele sitt hjerte ønsker seg en hund og føler seg aldri så lite oversett i en ellers nikoselig familie.

Da er det godt å ha Karlsson på taket, denne merkelige vennen som gir blanke i manerene, snurrer rundt som han lyster og bor i et slags møblert hjem under himmelen.
Mange måter å framstille ham på. De som fikk oppleve Harald Heide Steen jr. i rollen på Det Norske Teatret, så en Karlsson full av ablegøyer, mer likandes enn han kanskje er i Astrid Lindgrens bøker. Hellboms utgave ligger sånn sett nærmere originalen, men er han morsom nok?

Slik Karlsson her svirrer rundt, er han ugrei, usympatisk, selvgod og litt irriterende - Lillebrors rake motsetning. Akkurat det er jo meningen. Spørsmålet er om han ikke burde vært utstyrt med mer humor og fart. For det skjer sant å si ikke overvettes mye i denne filmen, og etter så mange år har de tekniske effektene mistet litt av glansen. Den kunne med fordel ha vært kortere.

Men Karlsson er jo rar, da. Det kan redde kvelden for de minste - sammen med Lillebror.