Karma Cowboy

EN SUR København-vinterdag for snart fire år siden opplevde jeg for første – og etter alt å dømme eneste – gang å se hasjklumper utstilt i et auksjonshus som til vanlig omsetter elegante PH-lamper og gullalderkunst i millionklassen. Ved siden av klumpene, på en kontorpult, sto en sort skrivemaskin fra IBM. På en trestubbe balanserte en utstoppet gribb med et stripete slips rundt halsen. Den het Gilbert. Ærverdige Bruun Rasmussen, et av verdens ti største auksjonshus, hadde ti år etter forfatterens død gjenskapt den allerede legendariske Dan Turélls (1946-1993) arbeidsrom i sine lokaler. Auksjonshuset planla å selge noe så utradisjonelt som Turélls hasjklumper sammen med en hasjvekt og en chillum.

RUNDT 120 gjenstander som hadde møblert tilværelsen til den eksentriske «Onkel Danny» skulle bys fram på auksjon i storbyen Turéll diktet om hele sitt liv. Samlet vurdering var på rundt 250000 kroner. Turéll-fanatikere kunne sikre seg tannlegestolen som forfatteren yndet å plassere gjestene sine i, hans hvite smokingjakke, hans mange bøker av beatforbildene Allen Ginsberg og Jack Kerouac og hans håndtegnede litterære stamtre, der blant andre William Burroughs og Edgar Allan Poe var tildelt sentrale plasser. De aller ivrigste fikk anledning til å kjøpe Turells såkalte vampyrkappe. Den brukte forfatteren da han skrev boka «Alverdens vampyrer», som Turéll uten hell forsøkte å doktorere på på universitetet.

DET ER bemerkelsesverdig tett mellom dikterbiografiene i årets bokhøst. Ivo de Figueiredo kommer med andre bind av sin Ibsen-biografi, Sigrun Slapgard utgir bok om Sigrid Undset. Heming Gujord skriver om Olav Duun, Irene Iversen om Torborg Nedreaas. Men det spørs om ikke høstens aller mest fargesprakende liv likevel tilhører en dansk «Karma Cowboy» som med sin svarte neglelakk og sin karakteristiske dikterhatt utviste betydelig sans for selviscenesettelse både i liv og skrift – selv om Dan Turéll rett nok ikke er representert med noen biografi på utgivelseslistene, men med lyrikk. Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen har gjendiktet et bredt utvalg lyrikk fra hele Turélls forfatterskap. Kriminalromanene hans er utgitt i Norge tidligere, men merkelig nok er det første gang forfatterens dikt kommer ut på norsk. «Drit i døden, her er Dan Turéll» skal lanseres 15. oktober, på datoen 14 år etter at forfatteren døde.

WOLD OG Haagensen har hatt mye å velge i: Etter at Turéll debuterte som lyriker midt i de begivenhetsrike 1960-åra, et tiår og en motkultur han for alltid skulle være tett knyttet til, forble han en hyperproduktiv skribent livet ut. Han utga bøker i mange sjangre, og ga dem uimotståelige titler som «Onkel Dannys rullende rallende regnvejrs ragtime rhapsodi» og «Onkel Dannys drivende dansende dirrende dinglende daskende dryppende danske dåse-digte». I god beatånd lot Turéll dikt møte musikk, vest møte øst, høyt møte lavt. Han omtalte Donald Duck som sin private guru. Med sine mange aparte påfunn var han en medievennlig posør og en vandrende forfattermyte. Samtidig var Dan Turéll en uvanlig kombinasjon av avantgardelyriker og folkekjær hjemstavnsdikter.