SANKER INFO: Det er ikke bare journalistene som samler informasjon fra kildene. Det går også andre veien. Her fra et pressemøte med Statoil-sjef Helge Lund. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet
SANKER INFO: Det er ikke bare journalistene som samler informasjon fra kildene. Det går også andre veien. Her fra et pressemøte med Statoil-sjef Helge Lund. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / DagbladetVis mer

Kartlagt, stempla og arkivert

Dette er en advarsel til alle nyhetsjunkies. Gode nyheter kan være skrevet av en nøye utvalgt person.

En gang i året blir noen hundre norske journalister kontaktet av et byrå som heter Aalund PR-research. Først sender de ut en epost: "Vi er i gang med PR-barometeret - vårens undersøkelse om hvordan næringslivsjournalister - og andre relevante journalister - oppfatter norske virksomheters kommunikasjon. (...) Du er blant de journalistene som vi meget gjerne vil ha med i undersøkelsen", skriver de da.

I fjor tenkte jeg ikke videre over det, og svarte villig da de ringte. Først spurte de om jeg kjente de og de bedriftene godt nok til å kunne svare om dem. Jeg stusset over at det var nettopp de statlige bedriftene de jeg pleier å skrive mest om, men lot spørsmålene komme. De fleste var uskyldige, av typen "Synes du bedrift X er en tilgjengelig og åpen organisasjon?" Andre var mer inngående. Da vi var ferdige, satt jeg igjen med en følelse av at det var de som vurderte meg, ikke omvendt. Flere i vår redaksjon ble oppringt. Vi klødde oss i hodet og lurte på hva som hadde truffet oss.

Så i år var jeg forberedt. Da damen fra Aalund ringte, var det jeg som stilte spørsmålene. Da fikk jeg vite det som ikke stod i mailen og i pressemeldinga:  At journalistene som deltar, er nøye utvalgt. Hvilke spørsmål de får, er ikke tilfeldig.  Alle blir ikke spurt om det samme. At kundene (jeg noterte NSB, Elkem, Netcom, Statbygg, Widerøe, Rec, Posten, SAS, Shell og Skagenfondet) ber om spesifikke journalister, vil vite deres synspunkter, deres preferanser, ha deres terningkast.

- Statoil har bedt spesifikt om ditt navn. Og en tre - fire andre, sa damen i den andre enden.
- Jasså. Hva lurer de på da?

Statoil lurte på en hel del. Blant annet hva jeg mener om toppledelsen, altså Helge Lund. Nettopp, så de sjekker meg opp? Nå kan det jo hende at de bare er interessert i hva jeg synes om kommunikasjonen deres, slik at de kan drive bedre service overfor meg. Men jeg har ikke fått noen flere telefoner fra Statoil med hyggelige invitasjoner siden sist jeg svarte på undersøkelsen. Så jeg tenker automatisk: De pønsker på noe.

Jeg skriver en del om Statoil. Mest negativt, dessverre, om oljesand og opprør mot Helge Lund. De gode tabloidnyhetene er ofte dårlige. Sånn er det bare. Statoil har en av landets største og proffeste kommunikasjonsavdelinger og bruker i tillegg noen millioner på byråer som Gambit H&K. Ryktene har gått lenge om at de kartlegger journalister. Kanskje er skepsisen like ubegrunnet som den hos dyrene i historien om geitekillingen som telte til ti. Men man kan lure på om de store selskapene prøver å kartlegge hvem de kritiske journalistene er, slik at de kan unngå dem. Og finne ut hvem som har de mest positive holdningene, slik at de kan plante sine positive nyheter i god jord. 

Det er journalistenes oppgave å kartlegge og undersøke samfunnet. Vi må regne med at andre maktinstanser er interessert i oss. Men om vi kartlegges, registreres og siles, er det en utidig og tvilsom måte å drive infoarbeid på, og noe lesere bør være klare over. Trikset funker uansett ikke lenger. Ring meg heller direkte og be meg på date. Mye koseligere. Mens dere tenker på det, vil jeg gjerne vite: Finnes det en mappe? Får jeg se?